View - TEORA - Høgskolen i Telemark
View - TEORA - Høgskolen i Telemark View - TEORA - Høgskolen i Telemark
Kjøring i fjellet derimot har mange likhetstrekk med den ”gode, gamle” fjellturen og skituren, og slik sett er det ikke rart at en finner de samme verdiene. Å kjøre bratte linjer på ski i fjellet krever kunnskap om vær, vind, snø og skredteori, og det krever en veldig god og allsidig skiferdighet skal en kunne mestre alle ulike typer snøforhold. Mange storfjellskjørere har en allsidig og forskjellig friluftsbakgrunn, noe Stian Hagen 34 tydelig uttrykker i Fjell og Vidde: ”(…) og ble slept ut i Nordmarka eller i andre fjellområder hver eneste helg og ferie. Det er klart det har preget meg.” (Fjell og Vidde 1-2002:12) Alle mine respondenter fra High Campen på Turtagrø hadde bakgrunn fra turer med foreldre eller venner fra barne- og ungdomsåra, og de såg på frikjøring i fjellet som en fortsettelse av det friluftsliv de hadde holdt på med tidligere. Av den grunn såg de heller ikke på frikjøring som et brudd med den norske friluftslivstradisjonen. På spørsmål om dette, svarer telemarkskjøreren ”Ulf”: Jeg synes det er så utrolig mange tullete debatter rundt det her. Det med plastsko på telemark og om sanne ting også. De debattene der har jeg alltid synes har vært så tåpelige. Skjønner ikke hvorfor ikke folk kan få ha glede av ting. Brede ski og nå er det så lett, og det vanskeligste nå er å ta på seg støvlene. Ja vel, aktiviteten er jo den samme. Hælen er fortsatt løs og fjellet er for alle, for de som tar hensyn til andre. Jeg tror det bare er en ny generasjon som oppdager og opplever fjellet, og da er det jo ikke rart at ting forandrer seg. Vi er veldig norske og trauste på det der, og særlig generasjonen før oss da. Han var ikke den eneste som hadde dette synet på forholdet mellom moderne frikjøring og tradisjonelt friluftsliv. ”Stine” som kjører brett og var styremedlem i en DNTungdomsgruppe, hadde følgende oppfatning: ”Poenget er jo å få folk i aktivitet, være ute, bruke kroppen, holde seg i form, få fine naturopplevelser, og da må man liksom ikke nødvendigvis gå på gapahuktur i Nordmarka.” Det virker som at dette er en utbredt oppfatning blant de som kjører i fjellet. Det er heller ikke rart at det er slik, for mange av disse har vokst opp med turer i fjellet, både sommer og vinter. Det er dermed en naturlig utvikling å søke nye utfordringer i brattere terreng. I dette terrenget får en belønning i form av flotte nedkjøringer i forskjellige snøforhold, som krever noe av 34 Stian Hagen er Norges mest kjente frikjører på ski. Han har gjennom å være bosatt i Chamonix i vinterhalvårene blitt et internasjonalt navn, og deltatt i flere store filmprosjekter. Er kjent for ”å dra på”, det vil si kjøre fort, og det er få som kjører bratte linjer like fort som Hagen. 44
deg. Det kreves at du mestrer dine egne - og skiene eller brettets bevegelser, og denne mestringen er mer krevende enn å gå turgang på Hardangervidda. Til dette kommer blant annet naturopplevelsen, og det er ikke til å unnslå at utsynet (og kanskje også innsynet) fra bratte fjelltopper er annerledes enn det en opplever i et landskap uten de store høydeforskjellene. Å stå på toppen og speide utover fjellet, fjordene og ned i bygda gir et perspektiv som forteller at mennesket er en veldig, veldig liten del av den store naturen. Dette er en del av den verden som frikjøring i fjellet kan by på, og med dette som bakgrunn er det ikke så overraskende at frikjøreren i fjellet scorer høyt på motiver for kontemplasjon og naturopplevelse. For frikjøring innebærer mer enn bare å mestre kroppslige elementer på ski eller brett. Det er nettopp kombinasjonen mellom alle de ulike elementene som gjør det så fascinerende. Det er nok for mange en naturlig utvikling å gå fra alpinanlegg, og kjøring utenfor løypene der, til å i større grad trekke ut og opp i fjellet. Søke nye utfordringer og nye opplevelser. Fjellet gir andre opplevelser enn det anleggene og offpisten tilknyttet anleggene gjør. ”Jens” er inne på dette når han sier: Jeg har på en måte gått bort fra den bakkekjøringen fordi jeg får mye mer igjen ved å slite meg opp på en topp en hel dag, og belønningen for å kjøre ned da er så mye større enn hvis du har sittet i heisen hele dagen (…) Du må yte noe for å få noe. Det merker jeg nå at de siste par årene har det blitt viktigere og viktigere. Man setter mye mer pris på de svingene man får da. Det er ikke alle som føler det slik som ”Jens” gjør, og alle har kanskje ikke de grunnleggende forutsetningene for å komme seg opp i fjellet. Kanskje er skrittet fra alpinanlegg til ikke tilrettelagte fjellområder for stort for mange, og da aller helst for dem som ikke har en generell turerfaring med seg i sekken, noe som ”Jens” er inne på: ”Du får erfaringer fra hver tur, så det er ting du drar med deg hele veien. Alt fra å pakke sekken riktig, ikke sant, til å ha det riktige utstyret, til å gjøre rett veivalg. Alt kommer med erfaring på en måte.” I generaliserende vendinger kan en si at frikjøringen blir beskyldt for å utøves av personer uten forankring i norsk friluftsliv. Personer som heller er forankret i en global ungdomskultur, hvor kommersielle interesser i større grad enn ”idealistiske” interesser danner meningen med både aktiviteten og livet. Begge dimensjonene finnes i frikjøringsmiljøet, og litt enkelt kan en 45
- Page 1 and 2: Frode Telseth Dra på Pondus© Frod
- Page 3 and 4: Forord Dette har vært et bra ”å
- Page 5 and 6: Tilnærming .......................
- Page 7 and 8: Kapittel 1 Innledende betraktninger
- Page 9 and 10: Når problemstillingen viser til me
- Page 11 and 12: forklaringsperspektiver på det sam
- Page 13 and 14: forutsetning for at de resultatene
- Page 15 and 16: Mine kvalitative metodiske teknikke
- Page 17 and 18: perspektiver har jeg valgt etter hv
- Page 19 and 20: seg for meg, og jeg har forsøkt å
- Page 21 and 22: komme bort fra at mennesker oppfatt
- Page 23 and 24: Den hermeneutiske sirkel Den hermen
- Page 25 and 26: etyr at en ikke kan forandre innhol
- Page 27 and 28: I en sosiokulturell kontekst er ikk
- Page 29 and 30: spinne på bigjumper og i halfpiper
- Page 31 and 32: på feller og med randoneebindinger
- Page 33 and 34: Vi ser blant annet at uttrykket ”
- Page 35 and 36: telemark var svingen og kulturen. D
- Page 37 and 38: Med andre ord så finnes det et kon
- Page 39 and 40: ort og stå på ski i bunnløs pudd
- Page 41 and 42: Disse eksemplene fra magasinets led
- Page 43 and 44: aktivitet som eksisterer og utvikle
- Page 45 and 46: En frikjører vil gjennom å lese o
- Page 47 and 48: efolkningen. 30 Ikke oppsiktsvekken
- Page 49: stemmer godt overens med det bildet
- Page 53 and 54: For norske snowboardere, liksom for
- Page 55 and 56: tråkkemaskineffekt i henget, slik
- Page 57 and 58: Det er derimot ikke like positivt a
- Page 59 and 60: løse, i hvert fall er dette neppe
- Page 61 and 62: Oppsummering Én side av å være f
- Page 63 and 64: estemmende for skiopplevelsen, egen
- Page 65 and 66: Naturopplevelse Flere frikjørere t
- Page 67 and 68: farer. Da er den en fin følelse n
- Page 69 and 70: penger. Det er en potensiell melkek
- Page 71 and 72: Snowboard ble i løpet av 1990- tal
- Page 73 and 74: og internasjonalt, og det er ikke f
- Page 75 and 76: De sosiale og kulturelle elementene
- Page 77 and 78: innebærer at en fokuserer på den
- Page 79 and 80: ontologi”, antyder. Sartre bygger
- Page 81 and 82: godt med en oppgave, slik at prosje
- Page 83 and 84: hjelpe deg i slike situasjoner. Jo
- Page 85 and 86: om naturen, og medført det en på
- Page 87 and 88: som man registrerer på vei oppover
- Page 89 and 90: vår personlige væremåte som vi h
- Page 91 and 92: osv. Alle disse elementene vil selv
- Page 93 and 94: Nordre Dyrhaugstind 67 før det bli
- Page 95 and 96: Frikjøringens situerte egenart Fri
- Page 97 and 98: Det er frikjørerens kropp som muli
- Page 99 and 100: Det bringer oss over til neste delk
deg. Det kreves at du mestrer dine egne - og skiene eller brettets bevegelser, og denne<br />
mestringen er mer krevende enn å gå turgang på Hardangervidda. Til dette kommer blant<br />
annet naturopplevelsen, og det er ikke til å unnslå at utsynet (og kanskje også innsynet) fra<br />
bratte fjelltopper er annerledes enn det en opplever i et landskap uten de store<br />
høydeforskjellene. Å stå på toppen og speide utover fjellet, fjordene og ned i bygda gir et<br />
perspektiv som forteller at mennesket er en veldig, veldig liten del av den store naturen.<br />
Dette er en del av den verden som frikjøring i fjellet kan by på, og med dette som bakgrunn er<br />
det ikke så overraskende at frikjøreren i fjellet scorer høyt på motiver for kontemplasjon og<br />
naturopplevelse. For frikjøring innebærer mer enn bare å mestre kroppslige elementer på ski<br />
eller brett. Det er nettopp kombinasjonen mellom alle de ulike elementene som gjør det så<br />
fascinerende.<br />
Det er nok for mange en naturlig utvikling å gå fra alpinanlegg, og kjøring utenfor løypene<br />
der, til å i større grad trekke ut og opp i fjellet. Søke nye utfordringer og nye opplevelser.<br />
Fjellet gir andre opplevelser enn det anleggene og offpisten tilknyttet anleggene gjør. ”Jens”<br />
er inne på dette når han sier:<br />
Jeg har på en måte gått bort fra den bakkekjøringen fordi jeg får mye mer igjen ved å slite meg<br />
opp på en topp en hel dag, og belønningen for å kjøre ned da er så mye større enn hvis du har<br />
sittet i heisen hele dagen (…) Du må yte noe for å få noe. Det merker jeg nå at de siste par<br />
årene har det blitt viktigere og viktigere. Man setter mye mer pris på de svingene man får da.<br />
Det er ikke alle som føler det slik som ”Jens” gjør, og alle har kanskje ikke de grunnleggende<br />
forutsetningene for å komme seg opp i fjellet. Kanskje er skrittet fra alpinanlegg til ikke<br />
tilrettelagte fjellområder for stort for mange, og da aller helst for dem som ikke har en<br />
generell turerfaring med seg i sekken, noe som ”Jens” er inne på: ”Du får erfaringer fra hver<br />
tur, så det er ting du drar med deg hele veien. Alt fra å pakke sekken riktig, ikke sant, til å ha<br />
det riktige utstyret, til å gjøre rett veivalg. Alt kommer med erfaring på en måte.”<br />
I generaliserende vendinger kan en si at frikjøringen blir beskyldt for å utøves av personer<br />
uten forankring i norsk friluftsliv. Personer som heller er forankret i en global ungdomskultur,<br />
hvor kommersielle interesser i større grad enn ”idealistiske” interesser danner meningen med<br />
både aktiviteten og livet. Begge dimensjonene finnes i frikjøringsmiljøet, og litt enkelt kan en<br />
45