View - TEORA - Høgskolen i Telemark

stemmer godt overens med det bildet jeg gjennom flere år som dedikert skikjører (ikke
frikjører) har dannet meg.
De frikjørerne som går mye turer i fjellet er altså generelt eldre enn frikjørerne i
alpinanlegget, selv om mange tilhører begge gruppene. Det kan også bety at deres motiver og
verdier for utøvelse av aktiviteten er noe annerledes. Odden (2002) framhever at
”fjellfrikjørernes” motiver er særs tradisjonelle, og de scorer høyt på naturopplevelses- og
kontemplative motiver. Når det gjelder kontemplative verdier, har frikjørerne i fjellet en
høyere score enn de som har gått skiturer i fjellet. 32 Dette stemmer også godt overens med
Christensen (2001) som utrykker at landskapsverdier og naturopplevelser var sterkere hos de
eldre snowboarderne i Hemsedal. Et annet interessant punkt er at 37 % av de som driver
frikjøring i fjellet opplyser at de er medlemmer av Den Norske Turistforening, mens bare
20 % av de som går skiturer i fjellet er medlemmer (Odden 2002).
Tallene er interessante på flere måter. For det første indikerer det at frikjørerne (i hvert fall de
som kjører i fjellet) har en forankring i tradisjonelle norske friluftslivsverdier, og det bryter
med den medieskapte oppfatningen som er rundt aktiviteten. For det andre viser det at
frikjøringsfenomenet ikke er entydig når det gjelder verdibaserte forankringer for utøvelse av
aktiviteten. De som går mye på tur og driver sin aktivitet i fjellet har andre motiver enn de
som benytter seg av områdene tilknyttet alpinanleggene. Frikjørerne tilknyttet alpinanlegg er
mer i tråd med den oppfattelsen mange har av aktiviteten; aktivitetsbasert, lekent og globalt
forankret med sterk tilknytning til markeds- og mediekrefter. Med andre ord et (kraftig) brudd
med den norske friluftslivstradisjonen. 33
32 For eksempel er tallene for frikjørerne i fjellet 77,4 % (forandring i daglige rutiner), 89,7 % (samlet nye krefter
og overskudd) og 86,9 % (kommer bort fra stress og mas). For skitur i fjellet er tallene henholdsvis 74,1 %,
81,5 % og 82,2 %. Når det gjelder naturopplevelsesmotiver, scorer ”fjellfrikjørerne” litt lavere enn skituren med
unntak av å føle samhørighet med naturen (55,5 % for frikjøring i fjellet og 52,3 % for skitur i fjellet). For
frikjørere i alpinanlegg viser tallene en litt annen verden, hvor blant annet mestrings- og spenningsrelaterte
motiver scorer mye høyere i forhold til andre grupper enn kontemplative motiver og motiver for naturopplevelse.
De scorer generelt mye lavere i de to sistnevnte kategoriene enn for eksempel frikjørere i fjellet, mens de for
mestrings- og spenningsrelaterte motiver scorer ganske likt, med unntak av motivet å oppleve fart og spenning,
der tallet for ”anleggskjørerne” er 60 % mens det er 48,9 % for frikjørere i fjellet. (Odden 2002, Bischoff og
Odden 2002)
33 Nå kan man diskutere om bruk av alpinanlegg i det hele tatt kan sies å være friluftsliv, men i det en legger
fellene under skiene etter den siste turen med heisen og tråkker mot nærmeste topp, da er det vel igjen friluftsliv?
Friluftsliv eller ikke friluftsliv. Uansett er ski- og brettkjøring tilknyttet alpinanleggene en viktig aktivitet for
mange, og den hører med til den norske frikjøringskulturen eller frikjøringskulturene.
43