View - TEORA - Høgskolen i Telemark
View - TEORA - Høgskolen i Telemark View - TEORA - Høgskolen i Telemark
En betydningsfull aktør Fri Flyt har bidratt til økt interesse og oppslutning om frikjøringsfenomenet i Norge. Ansvarlig redaktør, som fra 1999 til sommeren 2004 har vært Anders Waage Nilsen, har i mange sammenhenger vært et talerør for bratte aktiviteter også i andre medier. Det har medført at Fri Flyt på mange måter har blitt et betydningsfullt talerør når det gjelder bratte og lekpregete aktiviteter i norsk natur, og bladet er i dag Norges mest leste friluftsmagasin med et opplag på over 10 000 eksemplarer. Siden høsten 1999 har magasinets nettside eksistert, og det er bare å ta en titt på http://www.friflyt.no så skjønner en at det er stor pågang på nettsidene. Og det er klart at med den ”verdensvevgenerasjonen” som i dag vokser opp, så er formidlingen av nyheter, debatter, utstyr, nettbutikk med salg av filmer, bøker osv ”på sin plass” gjennom en nettside. Dette innebærer en økt mulighet for den ”kommersielle frikjører” til å være oppdatert på det som skjer i den norske og internasjonale frikjøringsverden. Fri Flyt har gjennom sine seks år som landets ledende magasin for skikultur opparbeidet seg en sterk posisjon i forhold til frikjørermiljøet, både med bladet, High Camp-arrangementene, nettsidene og at menneskene bak bladet har en genuin interesse for friluftsliv, bratt friluftsliv og ski- og brettkjøring. Det er hevet over enhver tvil at uten Fri Flyts inntog i den norske mediekulturen og i den norske frikjøringskulturen, hadde frikjøringens posisjon i Norge vært litt annerledes og litt mindre omfattende. Denne posisjonen kan ha en sammenheng med at magasinet Fri Flyt klarer å formidle frikjøringens ”natur” på en dekkende måte, men i tillegg kan en spørre seg i hvilken grad mediet Fri Flyt i seg selv bidrar til å forme, skape og legitimere et kulturelt uttrykk? Olav Christensen viser i sin dr. art. avhandling hvordan snowboardmediene (magasiner og filmer) bidrar til å skape tilhørighet blant snowboarderne, både i forhold til det lokale plan og det globale fellesskapet (Christensen 2001:156-275). Det må sies å gjelde også for Fri Flyt. Bladet har gjennom sin forholdsvis brede innfallsvinkel mot snø- og ”brattkultur” klart å favne om ulike kategorier brukere av snø og fjell. 27 27 Tidligere var det en vedtatt sannhet at snowboardere og skikjørere var to forskjellige kulturer, men utviklingen har medført at skillelinjene i stor grad er utvisket. Dette har som nevnt en sammenheng med jibbingens inntog og bredere ski for skikjøring, som innebærer at skikjørere kan ”bevege seg” mer likt snowboardere. Det gjør at skikjørere og brettkjørere har en mer og mer lik ”plattform”, og dermed er verdigrunnlaget mer likt enn det som engang var. Konfliktene mellom ski og snowboard tilhører i dag ”en svunnen tid”. 38
En frikjører vil gjennom å lese og se 28 i bladet kunne identifisere seg med det som står eller vises på trykk. En kan drømme seg vekk til hvitkledde tinder dekket med en halv meter løs, uberørt snø, og frikjøreren har de innfallsverdiene som gjør at en forstår både tekst og bilder. For den uinnvidde vil mye av innholdet være ”gresk”, og dermed vil denne heller ikke ha det store utbyttet av magasinet, annet enn å konstatere at ”jo, det var fine bilder, men…” Gjennom medier som Fri Flyt skapes det et forestilt fellesskap 29 blant frikjørere, og dette skaper både en tilhørighet til aktiviteten, miljøet, kulturen, men også til magasinet selv. Denne tilhørigheten innebærer at en kan få solgt sitt produkt, og det har Fri Flyt klart, i en tidsperiode i samfunnet hvor lekne og mestringsbaserte aktiviteter blir verdsatt av mange. Oppsummering Fri Flyt er landets ledende friluftsmagasin, og har en viktig betydning for det norske frikjøringsmiljøet. Gjennom sin forholdsvis brede innfallsvinkel har de favnet om ulike brukergrupper av norsk snø og av norsk natur. Fra mitt ståsted ser jeg de følgende punktene som de viktigste: - Fri Flyt har en ideologi som knytter sammen de ”tradisjonelle” verdiene når det gjelder å være i naturen med en ny, mer leken og aktivitetsbasert kultur. - Fri Flyt gir uttrykk for at de er underlagt markedskreftene, men er ikke ubevisst og ukritisk til disse. - Fri Flyt fremstår som et talerør for frikjøringens ånd, vesen og interesser her til lands. - Fri Flyt tar aktiviteten på alvor. De skriver om opplevelser frikjørere identifiserer seg med, og skaper dermed en tilhørighet. - Gjennom bladet og ulike tiltak, som for eksempel High Camp, bidrar Fri Flyt til en sosialisering inn i frikjøringens verden og verdier. Nye mennesker får muligheten til å bli interessert i hva frikjøring er, og dermed også å ta i bruk norsk natur. Det siste punktet kan være en innfallsport til en videre reise i frikjøringsfenomenets verden, en reise som bringer oss dypere inn i verdigrunnlaget for å kjøre på ski og snowboard. Med Fri Flyt har det allerede blitt reist en del verdispørsmål som er tilknyttet eller tillagt 28 Å se i bladet er halve ”lesningen” i et ski- eller snowboardmagasin. Bilder utgjør en viktig del av innholdet. 29 Begrepet forestilt fellesskap er hentet fra Benedict Anderson (1996). 39
- Page 1 and 2: Frode Telseth Dra på Pondus© Frod
- Page 3 and 4: Forord Dette har vært et bra ”å
- Page 5 and 6: Tilnærming .......................
- Page 7 and 8: Kapittel 1 Innledende betraktninger
- Page 9 and 10: Når problemstillingen viser til me
- Page 11 and 12: forklaringsperspektiver på det sam
- Page 13 and 14: forutsetning for at de resultatene
- Page 15 and 16: Mine kvalitative metodiske teknikke
- Page 17 and 18: perspektiver har jeg valgt etter hv
- Page 19 and 20: seg for meg, og jeg har forsøkt å
- Page 21 and 22: komme bort fra at mennesker oppfatt
- Page 23 and 24: Den hermeneutiske sirkel Den hermen
- Page 25 and 26: etyr at en ikke kan forandre innhol
- Page 27 and 28: I en sosiokulturell kontekst er ikk
- Page 29 and 30: spinne på bigjumper og i halfpiper
- Page 31 and 32: på feller og med randoneebindinger
- Page 33 and 34: Vi ser blant annet at uttrykket ”
- Page 35 and 36: telemark var svingen og kulturen. D
- Page 37 and 38: Med andre ord så finnes det et kon
- Page 39 and 40: ort og stå på ski i bunnløs pudd
- Page 41 and 42: Disse eksemplene fra magasinets led
- Page 43: aktivitet som eksisterer og utvikle
- Page 47 and 48: efolkningen. 30 Ikke oppsiktsvekken
- Page 49 and 50: stemmer godt overens med det bildet
- Page 51 and 52: deg. Det kreves at du mestrer dine
- Page 53 and 54: For norske snowboardere, liksom for
- Page 55 and 56: tråkkemaskineffekt i henget, slik
- Page 57 and 58: Det er derimot ikke like positivt a
- Page 59 and 60: løse, i hvert fall er dette neppe
- Page 61 and 62: Oppsummering Én side av å være f
- Page 63 and 64: estemmende for skiopplevelsen, egen
- Page 65 and 66: Naturopplevelse Flere frikjørere t
- Page 67 and 68: farer. Da er den en fin følelse n
- Page 69 and 70: penger. Det er en potensiell melkek
- Page 71 and 72: Snowboard ble i løpet av 1990- tal
- Page 73 and 74: og internasjonalt, og det er ikke f
- Page 75 and 76: De sosiale og kulturelle elementene
- Page 77 and 78: innebærer at en fokuserer på den
- Page 79 and 80: ontologi”, antyder. Sartre bygger
- Page 81 and 82: godt med en oppgave, slik at prosje
- Page 83 and 84: hjelpe deg i slike situasjoner. Jo
- Page 85 and 86: om naturen, og medført det en på
- Page 87 and 88: som man registrerer på vei oppover
- Page 89 and 90: vår personlige væremåte som vi h
- Page 91 and 92: osv. Alle disse elementene vil selv
- Page 93 and 94: Nordre Dyrhaugstind 67 før det bli
En betydningsfull aktør<br />
Fri Flyt har bidratt til økt interesse og oppslutning om frikjøringsfenomenet i Norge.<br />
Ansvarlig redaktør, som fra 1999 til sommeren 2004 har vært Anders Waage Nilsen, har i<br />
mange sammenhenger vært et talerør for bratte aktiviteter også i andre medier. Det har<br />
medført at Fri Flyt på mange måter har blitt et betydningsfullt talerør når det gjelder bratte og<br />
lekpregete aktiviteter i norsk natur, og bladet er i dag Norges mest leste friluftsmagasin med<br />
et opplag på over 10 000 eksemplarer.<br />
Siden høsten 1999 har magasinets nettside eksistert, og det er bare å ta en titt på<br />
http://www.friflyt.no så skjønner en at det er stor pågang på nettsidene. Og det er klart at med<br />
den ”verdensvevgenerasjonen” som i dag vokser opp, så er formidlingen av nyheter, debatter,<br />
utstyr, nettbutikk med salg av filmer, bøker osv ”på sin plass” gjennom en nettside. Dette<br />
innebærer en økt mulighet for den ”kommersielle frikjører” til å være oppdatert på det som<br />
skjer i den norske og internasjonale frikjøringsverden.<br />
Fri Flyt har gjennom sine seks år som landets ledende magasin for skikultur opparbeidet seg<br />
en sterk posisjon i forhold til frikjørermiljøet, både med bladet, High Camp-arrangementene,<br />
nettsidene og at menneskene bak bladet har en genuin interesse for friluftsliv, bratt friluftsliv<br />
og ski- og brettkjøring. Det er hevet over enhver tvil at uten Fri Flyts inntog i den norske<br />
mediekulturen og i den norske frikjøringskulturen, hadde frikjøringens posisjon i Norge vært<br />
litt annerledes og litt mindre omfattende. Denne posisjonen kan ha en sammenheng med at<br />
magasinet Fri Flyt klarer å formidle frikjøringens ”natur” på en dekkende måte, men i tillegg<br />
kan en spørre seg i hvilken grad mediet Fri Flyt i seg selv bidrar til å forme, skape og<br />
legitimere et kulturelt uttrykk?<br />
Olav Christensen viser i sin dr. art. avhandling hvordan snowboardmediene (magasiner og<br />
filmer) bidrar til å skape tilhørighet blant snowboarderne, både i forhold til det lokale plan og<br />
det globale fellesskapet (Christensen 2001:156-275). Det må sies å gjelde også for Fri Flyt.<br />
Bladet har gjennom sin forholdsvis brede innfallsvinkel mot snø- og ”brattkultur” klart å<br />
favne om ulike kategorier brukere av snø og fjell. 27<br />
27 Tidligere var det en vedtatt sannhet at snowboardere og skikjørere var to forskjellige kulturer, men utviklingen<br />
har medført at skillelinjene i stor grad er utvisket. Dette har som nevnt en sammenheng med jibbingens inntog og<br />
bredere ski for skikjøring, som innebærer at skikjørere kan ”bevege seg” mer likt snowboardere. Det gjør at<br />
skikjørere og brettkjørere har en mer og mer lik ”plattform”, og dermed er verdigrunnlaget mer likt enn det som<br />
engang var. Konfliktene mellom ski og snowboard tilhører i dag ”en svunnen tid”.<br />
38