View - TEORA - Høgskolen i Telemark

Kobling til og avstand fra en kommersiell verden
Det er klart at Fri Flyt, som alle andre medieprodukter i en knallhard markedsorientert verden,
er avhengig av annonseinntekter for å kunne eksistere, og dermed er avhengig av og underlagt
kommersielle krefter. Magasinets hovedbudskap er derimot, i følge bladet selv, det stikk
motsatte, og i flere ledere reises det kritiske betraktninger rundt den kommersielle verden som
omslutter frikjøring og andre bratte aktiviteter.
I ET KAPITALISTISK samfunn som Norge skaper trendene en hastig runddans som påvirker
de fleste av oss (…) SOM SKI- ELLER BRETTKJØRER havner man lett i en tåke der man
tror de siste vinterklærne, de hippeste skiene eller det dyreste brettet er en nødvendighet (…)
VI SOM LAGER FRI FLYT prøver å være bevisste. Vi forsøker å minne oss selv og våre
lesere på hvorfor det er verdt innsatsen å bruke tid blant fjellene: Vi gjør det fordi det er
morsomt (…) Som urbane mennesker trenger vi å kjenne iskald kuling i trynet, og forholde
oss til en natur som alltid har vært der, og som kommer til å være der lenge etter vi er død og
begravet. Sånt gir perspektiver og mening, en mening som overskrider det tomme jaget etter å
holde tritt med en utvikling som spriker i alle retninger (…) VI OPPFORDRER VÅRE lesere
til ikke å la seg diktere av trendskaperne, men heller bli kritiske forbrukere. (Anders Waage
Nilsen (red) i Fri Flyt 1-2000:11)
Denne lederen gjenspeiler på mange måter frikjøringens kobling til kommersielle aktører. En
kommer ikke utenom disse aktørene vil en være frikjører. Alpinanlegg, utstyrsprodusenter osv
er alle en del av våre liv som ski- eller brettentusiaster. Det er ikke så lett å lage sine egne ski
og sitt eget utstyr til dette formålet. Å drive frikjøring med tunge treski er vel bortimot
umulig. Treskiene bør nok forbeholdes skiturer med appelsin i sekken. Slik sett danner
frikjøringen et brudd med den rådende norske friluftslivstradisjon som, i alle fall i
utgangspunktet, skulle og skal være fri for kommersiell innblanding. Men selv om en i følge
Waage Nilsen ikke kommer unna den kommersielle innblandingen, kan en være kritisk til
disse aktørene, selv om en er avhengig av dem for å få de morsomme opplevelsene i snøen.
Når det gjelder det å være en kritisk forbruker har Waage Nilsen en lederartikkel (Fri Flyt 24-
2003), hvor han oppfordrer produsenter og norske forhandlere av sportsutstyr å støtte
prosessen knyttet til merking av rettferdige produkter. Det er et problem at en ved å kjøpe
sportsutstyr ikke vet hvor og av hvem dette er produsert, og på denne måten blir det umulig
for oss forbrukere å utøve makt.
34