View - TEORA - Høgskolen i Telemark
View - TEORA - Høgskolen i Telemark View - TEORA - Høgskolen i Telemark
Nå vil imidlertid noen arrestere meg, for det er stadig mange ihuga telemarkkjørere som driver sin kjøring veldig langt, og kjører linjer som de færreste gjør på alpinski. Dette visker likevel ikke bort det forhold hvor all fornuft tilsier at alpinski gir større kontroll i bratt terreng. Konglomerat I dag finnes det et utall skityper på markedet. En finner vanlige carvingski, som primært er laget for kjøring i preparerte traseer. Nå må det sies at innen denne kategorien finnes det igjen et utall av varianter, med forskjellig innsving, ulikt spenn, torsjon osv. Disse skiene er likevel ikke de mest interessante for en frikjører. Først og fremst er disse skiene for smale, og smale ski graver seg ned i løssnø. I løssnø skal skiene flyte slik at man kan holde farten oppe. Dette er altså en følelse og en flyt som vil være mer den samme som å kjøre snowboard i løssnø. Frikjøringsskiene skal være brede, gjerne så brede som mulig, spesielt i løssnø. Jo mindre innsving det er på skiene, desto bedre flyter de, men det medfører at skiene blir tyngre å kjøre. Innsving og graden av innsving vil også være bestemmende for hvor god skiene er på et hardere underlag. Mer innsving gir kortere svingradius, skiene carver kraftigere. Et godt bilde på dette er å tenke på konkurransekjørernes slalåmski. Herrene kjører der med 1,60 m lange ski med ekstrem innsving. Men det viktigste for en frikjøringsski er altså at den skal være bred slik at den kan flyte godt, og i dag har alle frikjørere ski som er minst 120 millimeter brede i tuppen, og så er det varierende hvor stor innsving det er på skiene. I tillegg til disse brede skiene, som kalles frikjøringsski, (og de virkelig brede som har navnet fatskies) har vi flere varianter av skityper. Jibberne sverger til twintipski, som har tupp i begge ender. Det gjør at det er mye enklere å lande baklengs etter et hopp eller kjøre baklengs inn på hoppet. Twintipskiene revolusjonerte langt på vei hoppingen og triksingen innenfor skisporten, og det lages også ski som er spesialdesignet for jibbing med ”løs hæl”. Disse skiene er imidlertid ikke så veldig forskjellig fra de andre twintipskiene, med unntak av forsterket bindingsfeste og at de er en smule mykere enn alpinskiene. Dette er også mer generelt hva som er forskjellen mellom alpinski og telemarksski: Mykheten i lengdespennet, som gjør at skiene blir litt mer lettkjørte, men det går ofte ut over fartsstabilitet og kantregulering. 30
Med andre ord så finnes det et konglomerat av skityper med små nyanseforskjeller. Det medfører at for den som vil ha det som er perfekt for seg, må en være svært godt oppdatert og bruke tid på å prøve ut forskjellige typer ski. Det samme gjelder for snowboarderne, også her finnes et utall brett med forskjellige egenskaper. Dette medfører at det er enklere å finne utstyr som er perfekt for den enkeltes bruk og kjørestil, men for de fleste er det en for stor jungel å orientere seg i, så det er ikke enkelt å finne det optimale brettet eller de optimale skiene. Finner en noe som fungerer, kjører en på det. Dette gjelder for de fleste, men det finnes en stadig voksende gruppe som er tilknyttet bestemte utstyrsprodusenter, og som er helt eller delvis sponset av disse. Det er klart at for disse er saken litt annerledes. De får muligheten til å teste det som er av ski eller brett, og i tillegg være med på å utvikle utstyr som fungerer stadig bedre. At utstyrsprodusentene også er nært knyttet til frikjørerne, ikke bare konkurransekjørerne, bidrar til en økt fokusering på frikjøring som aktivitet og kultur – og på utstyret. Produsentene sikrer seg kjente navn som fremmer deres produkter. Det er for eksempel litt kult å kjøre på samme skiene som Seth Morrison. Det innebærer ikke bare at en har et kjent navn som kjører på de skiene, og dermed får skapt interesse rundt produktet og kanskje større omsetning, men viktigere for frikjøringen er at verdens beste ski- og brettkjørere bidrar til utvikling av utstyret. De vet hva som må til for å kjøre bratt og fort. Oppsummering For den som er ukjent i ski- og brettypenes mangfoldige og uoversiktlige verden, er det vanskelig, for ikke å si umulig, å forstå den utviklingen som har foregått. Derfor lister jeg opp noen sentrale trekk ved det som har skjedd på denne fronten: - Ski- og snowboardkjøring er mer like aktivitetsmessig. Snowboardets inntreden og nærmest overtagelse av vinterkulturen innebar at skiprodusenter skjønte at skiene måtte bli bredere til kjøring og kortere til hopping og leking. Dette har forandret aktivitetsbildet betydelig. - Det er i dag en rekke forskjellig type utstyr, som er definert til bestemte typer bruk, men det er ikke nødvendigvis slik at dette utstyret ikke kan benyttes også til andre typer kjøring. For eksempel kan en twintipski brukes til å kjøre med, ikke bare hoppe med, men en ”normal” frikjøringsski er bedre egnet til det førstnevnte formålet. 31
- Page 1 and 2: Frode Telseth Dra på Pondus© Frod
- Page 3 and 4: Forord Dette har vært et bra ”å
- Page 5 and 6: Tilnærming .......................
- Page 7 and 8: Kapittel 1 Innledende betraktninger
- Page 9 and 10: Når problemstillingen viser til me
- Page 11 and 12: forklaringsperspektiver på det sam
- Page 13 and 14: forutsetning for at de resultatene
- Page 15 and 16: Mine kvalitative metodiske teknikke
- Page 17 and 18: perspektiver har jeg valgt etter hv
- Page 19 and 20: seg for meg, og jeg har forsøkt å
- Page 21 and 22: komme bort fra at mennesker oppfatt
- Page 23 and 24: Den hermeneutiske sirkel Den hermen
- Page 25 and 26: etyr at en ikke kan forandre innhol
- Page 27 and 28: I en sosiokulturell kontekst er ikk
- Page 29 and 30: spinne på bigjumper og i halfpiper
- Page 31 and 32: på feller og med randoneebindinger
- Page 33 and 34: Vi ser blant annet at uttrykket ”
- Page 35: telemark var svingen og kulturen. D
- Page 39 and 40: ort og stå på ski i bunnløs pudd
- Page 41 and 42: Disse eksemplene fra magasinets led
- Page 43 and 44: aktivitet som eksisterer og utvikle
- Page 45 and 46: En frikjører vil gjennom å lese o
- Page 47 and 48: efolkningen. 30 Ikke oppsiktsvekken
- Page 49 and 50: stemmer godt overens med det bildet
- Page 51 and 52: deg. Det kreves at du mestrer dine
- Page 53 and 54: For norske snowboardere, liksom for
- Page 55 and 56: tråkkemaskineffekt i henget, slik
- Page 57 and 58: Det er derimot ikke like positivt a
- Page 59 and 60: løse, i hvert fall er dette neppe
- Page 61 and 62: Oppsummering Én side av å være f
- Page 63 and 64: estemmende for skiopplevelsen, egen
- Page 65 and 66: Naturopplevelse Flere frikjørere t
- Page 67 and 68: farer. Da er den en fin følelse n
- Page 69 and 70: penger. Det er en potensiell melkek
- Page 71 and 72: Snowboard ble i løpet av 1990- tal
- Page 73 and 74: og internasjonalt, og det er ikke f
- Page 75 and 76: De sosiale og kulturelle elementene
- Page 77 and 78: innebærer at en fokuserer på den
- Page 79 and 80: ontologi”, antyder. Sartre bygger
- Page 81 and 82: godt med en oppgave, slik at prosje
- Page 83 and 84: hjelpe deg i slike situasjoner. Jo
- Page 85 and 86: om naturen, og medført det en på
Med andre ord så finnes det et konglomerat av skityper med små nyanseforskjeller. Det<br />
medfører at for den som vil ha det som er perfekt for seg, må en være svært godt oppdatert og<br />
bruke tid på å prøve ut forskjellige typer ski. Det samme gjelder for snowboarderne, også her<br />
finnes et utall brett med forskjellige egenskaper. Dette medfører at det er enklere å finne<br />
utstyr som er perfekt for den enkeltes bruk og kjørestil, men for de fleste er det en for stor<br />
jungel å orientere seg i, så det er ikke enkelt å finne det optimale brettet eller de optimale<br />
skiene. Finner en noe som fungerer, kjører en på det. Dette gjelder for de fleste, men det<br />
finnes en stadig voksende gruppe som er tilknyttet bestemte utstyrsprodusenter, og som er helt<br />
eller delvis sponset av disse. Det er klart at for disse er saken litt annerledes. De får<br />
muligheten til å teste det som er av ski eller brett, og i tillegg være med på å utvikle utstyr<br />
som fungerer stadig bedre.<br />
At utstyrsprodusentene også er nært knyttet til frikjørerne, ikke bare konkurransekjørerne,<br />
bidrar til en økt fokusering på frikjøring som aktivitet og kultur – og på utstyret. Produsentene<br />
sikrer seg kjente navn som fremmer deres produkter. Det er for eksempel litt kult å kjøre på<br />
samme skiene som Seth Morrison. Det innebærer ikke bare at en har et kjent navn som kjører<br />
på de skiene, og dermed får skapt interesse rundt produktet og kanskje større omsetning, men<br />
viktigere for frikjøringen er at verdens beste ski- og brettkjørere bidrar til utvikling av<br />
utstyret. De vet hva som må til for å kjøre bratt og fort.<br />
Oppsummering<br />
For den som er ukjent i ski- og brettypenes mangfoldige og uoversiktlige verden, er det<br />
vanskelig, for ikke å si umulig, å forstå den utviklingen som har foregått. Derfor lister jeg opp<br />
noen sentrale trekk ved det som har skjedd på denne fronten:<br />
- Ski- og snowboardkjøring er mer like aktivitetsmessig. Snowboardets inntreden og<br />
nærmest overtagelse av vinterkulturen innebar at skiprodusenter skjønte at skiene<br />
måtte bli bredere til kjøring og kortere til hopping og leking. Dette har forandret<br />
aktivitetsbildet betydelig.<br />
- Det er i dag en rekke forskjellig type utstyr, som er definert til bestemte typer bruk,<br />
men det er ikke nødvendigvis slik at dette utstyret ikke kan benyttes også til andre<br />
typer kjøring. For eksempel kan en twintipski brukes til å kjøre med, ikke bare hoppe<br />
med, men en ”normal” frikjøringsski er bedre egnet til det førstnevnte formålet.<br />
31