View - TEORA - Høgskolen i Telemark

View - TEORA - Høgskolen i Telemark View - TEORA - Høgskolen i Telemark

26.07.2013 Views

Nå vil imidlertid noen arrestere meg, for det er stadig mange ihuga telemarkkjørere som driver sin kjøring veldig langt, og kjører linjer som de færreste gjør på alpinski. Dette visker likevel ikke bort det forhold hvor all fornuft tilsier at alpinski gir større kontroll i bratt terreng. Konglomerat I dag finnes det et utall skityper på markedet. En finner vanlige carvingski, som primært er laget for kjøring i preparerte traseer. Nå må det sies at innen denne kategorien finnes det igjen et utall av varianter, med forskjellig innsving, ulikt spenn, torsjon osv. Disse skiene er likevel ikke de mest interessante for en frikjører. Først og fremst er disse skiene for smale, og smale ski graver seg ned i løssnø. I løssnø skal skiene flyte slik at man kan holde farten oppe. Dette er altså en følelse og en flyt som vil være mer den samme som å kjøre snowboard i løssnø. Frikjøringsskiene skal være brede, gjerne så brede som mulig, spesielt i løssnø. Jo mindre innsving det er på skiene, desto bedre flyter de, men det medfører at skiene blir tyngre å kjøre. Innsving og graden av innsving vil også være bestemmende for hvor god skiene er på et hardere underlag. Mer innsving gir kortere svingradius, skiene carver kraftigere. Et godt bilde på dette er å tenke på konkurransekjørernes slalåmski. Herrene kjører der med 1,60 m lange ski med ekstrem innsving. Men det viktigste for en frikjøringsski er altså at den skal være bred slik at den kan flyte godt, og i dag har alle frikjørere ski som er minst 120 millimeter brede i tuppen, og så er det varierende hvor stor innsving det er på skiene. I tillegg til disse brede skiene, som kalles frikjøringsski, (og de virkelig brede som har navnet fatskies) har vi flere varianter av skityper. Jibberne sverger til twintipski, som har tupp i begge ender. Det gjør at det er mye enklere å lande baklengs etter et hopp eller kjøre baklengs inn på hoppet. Twintipskiene revolusjonerte langt på vei hoppingen og triksingen innenfor skisporten, og det lages også ski som er spesialdesignet for jibbing med ”løs hæl”. Disse skiene er imidlertid ikke så veldig forskjellig fra de andre twintipskiene, med unntak av forsterket bindingsfeste og at de er en smule mykere enn alpinskiene. Dette er også mer generelt hva som er forskjellen mellom alpinski og telemarksski: Mykheten i lengdespennet, som gjør at skiene blir litt mer lettkjørte, men det går ofte ut over fartsstabilitet og kantregulering. 30

Med andre ord så finnes det et konglomerat av skityper med små nyanseforskjeller. Det medfører at for den som vil ha det som er perfekt for seg, må en være svært godt oppdatert og bruke tid på å prøve ut forskjellige typer ski. Det samme gjelder for snowboarderne, også her finnes et utall brett med forskjellige egenskaper. Dette medfører at det er enklere å finne utstyr som er perfekt for den enkeltes bruk og kjørestil, men for de fleste er det en for stor jungel å orientere seg i, så det er ikke enkelt å finne det optimale brettet eller de optimale skiene. Finner en noe som fungerer, kjører en på det. Dette gjelder for de fleste, men det finnes en stadig voksende gruppe som er tilknyttet bestemte utstyrsprodusenter, og som er helt eller delvis sponset av disse. Det er klart at for disse er saken litt annerledes. De får muligheten til å teste det som er av ski eller brett, og i tillegg være med på å utvikle utstyr som fungerer stadig bedre. At utstyrsprodusentene også er nært knyttet til frikjørerne, ikke bare konkurransekjørerne, bidrar til en økt fokusering på frikjøring som aktivitet og kultur – og på utstyret. Produsentene sikrer seg kjente navn som fremmer deres produkter. Det er for eksempel litt kult å kjøre på samme skiene som Seth Morrison. Det innebærer ikke bare at en har et kjent navn som kjører på de skiene, og dermed får skapt interesse rundt produktet og kanskje større omsetning, men viktigere for frikjøringen er at verdens beste ski- og brettkjørere bidrar til utvikling av utstyret. De vet hva som må til for å kjøre bratt og fort. Oppsummering For den som er ukjent i ski- og brettypenes mangfoldige og uoversiktlige verden, er det vanskelig, for ikke å si umulig, å forstå den utviklingen som har foregått. Derfor lister jeg opp noen sentrale trekk ved det som har skjedd på denne fronten: - Ski- og snowboardkjøring er mer like aktivitetsmessig. Snowboardets inntreden og nærmest overtagelse av vinterkulturen innebar at skiprodusenter skjønte at skiene måtte bli bredere til kjøring og kortere til hopping og leking. Dette har forandret aktivitetsbildet betydelig. - Det er i dag en rekke forskjellig type utstyr, som er definert til bestemte typer bruk, men det er ikke nødvendigvis slik at dette utstyret ikke kan benyttes også til andre typer kjøring. For eksempel kan en twintipski brukes til å kjøre med, ikke bare hoppe med, men en ”normal” frikjøringsski er bedre egnet til det førstnevnte formålet. 31

Med andre ord så finnes det et konglomerat av skityper med små nyanseforskjeller. Det<br />

medfører at for den som vil ha det som er perfekt for seg, må en være svært godt oppdatert og<br />

bruke tid på å prøve ut forskjellige typer ski. Det samme gjelder for snowboarderne, også her<br />

finnes et utall brett med forskjellige egenskaper. Dette medfører at det er enklere å finne<br />

utstyr som er perfekt for den enkeltes bruk og kjørestil, men for de fleste er det en for stor<br />

jungel å orientere seg i, så det er ikke enkelt å finne det optimale brettet eller de optimale<br />

skiene. Finner en noe som fungerer, kjører en på det. Dette gjelder for de fleste, men det<br />

finnes en stadig voksende gruppe som er tilknyttet bestemte utstyrsprodusenter, og som er helt<br />

eller delvis sponset av disse. Det er klart at for disse er saken litt annerledes. De får<br />

muligheten til å teste det som er av ski eller brett, og i tillegg være med på å utvikle utstyr<br />

som fungerer stadig bedre.<br />

At utstyrsprodusentene også er nært knyttet til frikjørerne, ikke bare konkurransekjørerne,<br />

bidrar til en økt fokusering på frikjøring som aktivitet og kultur – og på utstyret. Produsentene<br />

sikrer seg kjente navn som fremmer deres produkter. Det er for eksempel litt kult å kjøre på<br />

samme skiene som Seth Morrison. Det innebærer ikke bare at en har et kjent navn som kjører<br />

på de skiene, og dermed får skapt interesse rundt produktet og kanskje større omsetning, men<br />

viktigere for frikjøringen er at verdens beste ski- og brettkjørere bidrar til utvikling av<br />

utstyret. De vet hva som må til for å kjøre bratt og fort.<br />

Oppsummering<br />

For den som er ukjent i ski- og brettypenes mangfoldige og uoversiktlige verden, er det<br />

vanskelig, for ikke å si umulig, å forstå den utviklingen som har foregått. Derfor lister jeg opp<br />

noen sentrale trekk ved det som har skjedd på denne fronten:<br />

- Ski- og snowboardkjøring er mer like aktivitetsmessig. Snowboardets inntreden og<br />

nærmest overtagelse av vinterkulturen innebar at skiprodusenter skjønte at skiene<br />

måtte bli bredere til kjøring og kortere til hopping og leking. Dette har forandret<br />

aktivitetsbildet betydelig.<br />

- Det er i dag en rekke forskjellig type utstyr, som er definert til bestemte typer bruk,<br />

men det er ikke nødvendigvis slik at dette utstyret ikke kan benyttes også til andre<br />

typer kjøring. For eksempel kan en twintipski brukes til å kjøre med, ikke bare hoppe<br />

med, men en ”normal” frikjøringsski er bedre egnet til det førstnevnte formålet.<br />

31

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!