26.07.2013 Views

View - TEORA - Høgskolen i Telemark

View - TEORA - Høgskolen i Telemark

View - TEORA - Høgskolen i Telemark

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Vi ser blant annet at uttrykket ”jibbekultur” (for eksempel i Fri Flyt) blir benyttet. Jibbekultur<br />

kan forstås som at det er en egen kultur til forskjell fra frikjørernes kultur, men også at det er<br />

en delkultur innen den større frikjøringskulturen. Jeg synes det er vanskelig å atskille jibberne<br />

fra frikjøringen, både som aktivitet og kultur. Årsaken er den grunnleggende forutsetningen<br />

for aktiviteten som jibbere og kjørere har til felles, nemlig leken, opplevelsene og aktiviteten,<br />

som for begge gruppene oppstår ut fra bevegelse på ski eller snowboard.<br />

Jibbernes aktivitet skiller dem likevel på mange måter fra den frikjøringsgruppen som er mest<br />

interessant for meg, nemlig kjørerne. Men mange av jibberne er også gode kjørere. De fleste<br />

jibbere kombinerer jibbing med kjøring. Å dra forskjellige triks trenger en ikke å gjøre bare i<br />

parken i alpinanleggene, det er også mulig å legge inn dette i kjøring både utenfor løypene i<br />

anleggene og i fjellet. Det er også en del av skikulturens utvikling å kjøre ”linjer” 25 i fjellet<br />

som innbefatter klipper som må ”droppes” for å komme ned, og da kan det å ha kontroll i<br />

luften være et viktig element for å få et vellykket ”åk”.<br />

I tillegg er der flere viktige likhetstrekk mellom jibbere og kjørere: Klær skaper folk blir det<br />

sagt, og langt på vei stemmer dette også for frikjørerne. Både jibbere og kjørere har et strengt<br />

og kritisk forhold til hvilke klær som kan brukes for utøvelse av aktiviteten. På samme måte<br />

som en dedikert syklist har sykkelbukse og barberte legger, har frikjøringen sine egne<br />

kleskoder. Dette har først og fremst sammenheng med måten en må bevege seg på når en<br />

kjører ski eller brett. Det er derfor viktig at klærne er romslige, og gir stor bevegelsesfrihet (se<br />

også Christensen 2001:102 og 258). Tidligere var det mer vanlig at de typiske kjørerne var<br />

mer preget av ”Norrøna-generasjonen”, og sverget til mer typiske fjellplagg. Gjerne litt mer<br />

tilsittende enn de typiske snowboardklærne, som var videre og hadde et mer ”sægga” uttrykk.<br />

Denne forskjellen i kleskode har også i stor grad blitt visket bort, og de siste par årene har for<br />

eksempel Norrøna lansert sin egen snowboardkolleksjon, med klær der spesielt buksene er<br />

videre og henger mer i rumpa. Utviklingen når det gjelder klær illustrerer, og er selv et<br />

element i, at kjørere og jibbere har nærmet seg hverandre både aktivitetsmessig og i forhold til<br />

kulturelle uttrykk. Kjøringen er blitt mer leken med blant annet mye kortere ski som gir en<br />

25 En linje er ”veien ned” fra fjellet. En snøkledd fjellside kan ha flere linjer. Noen linjer kan være rene og<br />

tydelige, som for eksempel en renne, mens andre linjer i større grad ”skapes” av frikjøreren selv. En oppøver et<br />

blikk for å se hvor det er mulig å kjøre i fjellet. Uttrykket linje brukes også i andre bratte aktiviteter, blant annet i<br />

klatring.<br />

27

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!