View - TEORA - Høgskolen i Telemark

på feller og med randoneebindinger, eller en tracker som du kan sette inn i alpinbindingen 21 )
og jibbing på bigjumper, i pipen eller i terrenget. Dette illustrerer både den utviklingen
skisporten har gjennomgått og likhetstrekkene mellom alpint, telemark og snowboard. Uansett
om en kjører på alpinski, telemarksski eller snowboard har en mulighet til å gjøre de samme
tingene. Utstyret i seg selv er ikke på samme måte som tidligere et uttrykk for hva en driver
med. Da var (for å være kategorisk) snowboarderne i parken, alpinkjørerne i pisten og
telemarkkjørerne ”offpiste”.
Et typisk trekk ved frikjøring er at en stadig oppsøker nye områder, hvor en setter sammen
forskjellige aktivitetsuttrykk. Et eksempel er den ”tradisjonelle” toppturen som nå ikke bare
innholder nedkjøring, men en nedkjøring der en også driver med hopping og triksing fra
jibbingens verden. En finner stadig nye måter for å utvikle aktivitetene. En av verdens fremste
frikjørere, Shane McConkey, viser i filmen ”Focused” (Matchstick Productions 2003) et nytt
uttrykk. Han kombinerer frikjøring og basehopping. 22 Samme mann kjører i samme film ned
stupbratte fjellsider på vannski. Vi har med andre ord å gjøre med et fenomen, en familie av
aktiviteter og en kultur, som er i stadig utvikling.
Frikjøring lever ikke utelukkende i sin egen sfære, men den hører, også kulturelt sett, sammen
med andre aktiviteter. For eksempel finnes det (nære) bånd mellom motorcross og frikjøring.
Det er blant annet en kombinert konkurranse i Stryn på sommeren, hvor første del av
konkurransen foregår i alpinanlegget på Strynefjellet, med boardercross- og
bigjumpkonkurranse, og del to foregår med motorsykler i en crossløype nede i Oppstryn. I
Nord Amerika blir snøscooterkjøring i stadig større målestokk benyttet til storfjellskjøring og
hopping (for eksempel baklengs salto). Ellers er snø et stoff som inviterer andre redskap og
farkoster enn ski og brett. Vannski er bare et eksempel, men også kajakk, sykler og
motorsykler blir benyttet i fjellet og i alpinanleggene.
21 En randoneebinding er en binding hvor en kan frigjøre hælen, slik at en kan gå med bindingen. Det blir altså
nesten som en telemarksbinding. Når en kjører, er selvfølgelig bindingen festet i skiene slik at den er som en
vanlig alpinbinding. Randoneebindinger er dagligdags i for eksempel alpelandene, og har blitt mye vanligere
også i Norge de siste årene. Dette har en sammenheng med økt bruk av alpinski til frikjøring, og med randonee
har en altså muligheten til å gå oppover med alpinutstyr. Det finnes egne randoneestøvler som er mykere enn
vanlige alpinstøvler, og som gjør at disse er mye bedre egnet til å gå med. En tracker er også en innretning som
gjør at en kan gå med alpinutstyr. En setter den inn i en vanlig alpinbinding, men dette innebærer at det er mye
tyngre å gå med enn med randoneeutstyr, og er derfor forholdsvis lite vanlig, i hvert fall til lengre turer. Fordelen
med tracker er at en har en vanlig alpinbinding når en skal kjøre ned igjen, og en vanlig binding er mer solid enn
randoneebindingen.
22 Når sant skal sies, så var det basehopping med snowboard i filmen ”TB 7” (Standard Films 1998)
25