View - TEORA - Høgskolen i Telemark

Kapittel 3 Frikjøringsfenomenet
I dette kapittelet skal jeg prøve å beskrive hva som kjennetegner fenomenet frikjøring. Jeg
forsøker så langt det lar seg gjøre å se fenomenet innenfra. Aktiviteten, det kroppslige
uttrykket, skal være utgangspunktet for analysen, men det er klart at frikjøring dreier seg om
noe mer enn bare aktivitetsuttrykk. Frikjøring er også en kultur med verdier, normer og regler
som innvirker på hvordan fenomenet uttrykkes både innad i miljøet, men også utad, som en
distinksjon til samfunnet. Det er min intensjon å kunne beskrive også denne delen av
fenomenet.
Det er ikke i min interesse å være så tydelig i begrensningen av hva frikjøring er, eller hvem
som er/ikke er frikjører. Grensene for hva som skiller frikjørere fra andre ski- og brettkjørere
er forholdsvis diffuse. Likevel har jeg gjort noen generelle betraktninger om hva som
kjennetegner en frikjører i motsetning til ”andre”. Av samme grunn vil jeg heller ikke bruke
mye tid på å kategorisere de forskjellige typene ski- og brettkjørere. Oppgavens mål er å
undersøke hva det er som gjør frikjøringsopplevelsen meningsfull og hvordan en kan forklare
frikjøringsfenomenet, uansett hvilken ”type” frikjører jeg snakker om.
Hvert delkapittel innledes med en personlig fortelling, uthevet i kursiv, som jeg håper vil reise
en del problemstillinger som er relevante i forhold til det påfølgende innholdet.
Hva er egentlig frikjøring?
Det var en gang for ikke så veldig lenge siden jeg skjønte at jeg var blitt for gammel: For
gammel til å være frikjører. Når det ble bygget store hopp i alle norske alpinanlegg, da følte
jeg meg ikke ung lenger. Det var vel kroken på døra for oss som likte best å gå på toppturer i
den sunnmørske fjellheimen, å sette utfor det som vi likte å tro var bratte sider og bare cruise
i alpinanleggene, helst i snø som andre ikke hadde sett sine spor i. Det var når alpinskia kom
utenfor løypene og ”tullinger” på alpinski gjorde seg selv til latter med ”D-spin 900” med
”mute og tail grab” at det gikk opp for meg: Jeg blir aldri tøff nok, men det var en fin tid så
lenge det varte.
En kunne i sitt eget lille indre forestille og titulere seg som frikjører, fordi snowboard, det var
noe annet. Det som de gjorde hadde ikke noe med meg å gjøre. Jeg trengte ikke å hoppe og
22