View - TEORA - Høgskolen i Telemark

etyr at en ikke kan forandre innholdet i dem, og heller ikke fullstendig løsrive dem fra deres
kontekst.
Det er imidlertid et annet potensielt problem ved min teoretiske tilnærmelse, som krever en
avklaring, og det kan få æren av å starte neste delkapittel.
Et metodekritisk blikk
Jeg har tidligere nevnt at å være ”rene” fenomenologer kan vi bare være i vår uartikulerte
erfaring. I det vi tilsetter språklige eller skriftlige uttrykk i denne sammenheng går den
fenomenologiske virkeligheten gjennom et sosiokulturelt filter. Faren ved dette er, som
Tordsson (2003:81) påpeker, at det vi eier ord for blir forsterket, mens det vi savner ord for,
blir usynliggjort. Dette er et perspektiv som leseren må ta hensyn til. Det neste spørsmålet i
denne sammenheng er da om mitt todelte og atskilte teoretiske perspektiv, med en
fenomenologisk del og en sosiokulturell del, er en god måte å gjøre dette på, når det ikke er
mulig å la et fenomenologisk perspektiv ”råde grunnen” alene, uavhengig av sosiale og
kulturelle vilkår.
Bakgrunnen for å gjøre det på denne måten er å kunne la de to teoretiske perspektiver og
teorier få tale for seg selv, fordi de passer til ulike aspekter av det som behøver forklaringer
for å bedre kunne forstås. Frikjøringsfenomenet er det samme om en velger det ene eller andre
teoretiske perspektivet, men perspektivene forklarer i utgangspunktet ulike aspekter av
fenomenet. Dette er selvfølgelig en styrke ved oppgaven; at fenomenologiske teorier
henspeiler på det fenomenale ved fenomenet, og bare det, og kultursosiologiske teorier
forsøker å forklare den sosiale og kulturelle verden som fenomenet er en del av.
Spørsmålet er om jeg i større grad burde ”forent” disse perspektivene. Tross alt er ikke den
fenomenologiske verdens fokus på aktørenes umiddelbare opplevelser og meningsdannelser i
en livsverden uavhengig av den sosiokulturelle konteksten. Den fenomenale aktøren befinner
seg og handler i en verden av strukturelle vilkår, som også innvirker på hvordan opplevelser
og meninger konstitueres, blant annet som en del av et kulturelt fellesskap. Er oppgaven slik
at det ene sier noe som det andre motviser?
19