View - TEORA - Høgskolen i Telemark

horisontsammensmeltning, som i følge Gadamer (i Krogh m fl 2003) er det endelige resultat
av den hermeneutiske sirkel.
Denne oppgavens intensjon har vært å kunne gi et bidrag til nettopp en økt forståelse av
frikjøringsfenomenet. Håpet er at oppgaven kan bidra til å revidere eventuelle leseres
forforståelse, slik at min oppgave kan føre til en utdypet forståelse av frikjøringens handlinger
og meningsdimensjoner.
Som nevnt vil jeg bidra til forståelse av frikjøringens egenart og forsøke å forklare de
kulturelle aspektene ved aktiviteten, og hvordan dette har betydning for den enkelte frikjører
og for et frikjøringskulturelt fellesskap. Det er ikke slik å forstå at aktivitetens egenart er
uavhengig av den sosiale og kulturelle konteksten. Ingen fenomenolog ser mennesket som
uavhengig av den sosiale verden. Mennesket er i tråd med Heidegger et historisert vesen; født
inn i en bestemt historisk periode og en bestemt kultur. 17
Jeg har imidlertid tatt utgangspunkt i to ulike teoretiske perspektiver, og har ikke en intensjon
om at disse skal forenes i en samlet teori. Det vil si at et av disse perspektivene forholder seg
til frikjøringens egenart; de kroppslige handlingene og opplevelsene, og hvordan det
konstituerer mening i den enkelte frikjørers livsverden. Det er med andre ord et
fenomenologisk perspektiv. Det andre perspektivet er et sosiokulturelt perspektiv på
frikjøringsfenomenet, og det teoretiske utgangspunktet for dette perspektivet er
(kultur)sosiologiske teorier, og deres forsøk på å forklare forholdet mellom samfunnets
aktører og de strukturelle vilkår som omgir aktørene.
Jeg tror ikke det er mulig å finne én ”Grand Theory”, som kan gi en fullverdig forklaring og
forståelse av et fenomen, men at det er bedre egnet å benytte ulike teoretiske perspektiver og
teorier. I mitt tilfelle benytter jeg viktige begreper og deres innhold ved ulike teorier, uten å
”kjøpe” hele teorien. Dette kan sees som en rimelig fristilt måte å benytte teori på, men jeg
har vanskelig for å tro at en med å ”svelge” hele teorien hadde fått en bedre forståelse av
frikjøring. En slik tilnærming forutsetter derimot at en er bevisst disse grepene, og at en ikke
lar begrepene og begrepenes innhold tale et annet språk enn hva de var ment å gjøre. Det
17 Som vi skal se i kapittel 5 (”Frikjøring som et sosiokulturelt fenomen”), er det flere samfunnsforskere som
hevder at mennesket i dagens moderne samfunn i langt større grad er fristilt fra sin historisitet; sin tradisjon.
18