View - TEORA - Høgskolen i Telemark

Den hermeneutiske sirkel
Den hermeneutiske sirkel peker på forbindelsen mellom de overnevnte begrepene, og sentralt
i sirkelen er det forhold at all fortolkning består i stadige bevegelser mellom helhet og del,
mellom det vi skal fortolke og den kontekst det fortolkes i, eller mellom det vi skal fortolke
og vår egen forforståelse (Gilje og Grimen 1993). Det betyr at for å kunne fortolke og forstå
en del, må vi fortolke og forstå helheten og vice versa.
I følge Ödman (Ibid) er del/helhetsstrukturen for Heidegger en grunnleggende egenskap hos
forståelsen. Elementer ved en viss helhet eller de delene som konstituerer denne, kan ikke
bestemmes bare med utgangspunkt i undersøkelsesobjektet. Forståelsen overskrider sitt
objekt, for det finnes ikke et objekt som i forståelsesprosessen ikke har en videre sammenheng
enn seg selv. Derfor er det i tråd med Heidegger ikke mulig å trekke noen klar grense mellom
den hermeneutiske sirkelens objektive og subjektive aspekter. Sirkelens objektive aspekt kan
ikke eksistere uten det subjektive aspekt, hvor det subjektive aspekt er fortolkningsaktiviteten
(Ibid).
Forskeren selv er med andre ord en del av den hermeneutiske sirkel, og uten forforståelse
kommer han aldri inn i sirkelen. Vi kommer aldri i gang hvis vi prøver å stille oss på bar
bakke, men gjennom sirkelbevegelsen kommer vi inn i en prosess hvor vi i stadig større grad
kan bedømme våre fordommer og sjalte ut dem som ikke er på sin plass, og som hindrer
forståelsen (Krogh m fl 2003). Dette kjennetegnet ved den hermeneutiske sirkel har også
betydning for leseren av en vitenskaplig tekst.
På samme måte som at forskeren i møtet mellom sin egen og forskningsobjektenes
forståelseshorisonter opererer i en slik sirkelbevegelse 16 , møter leseren med sin
forståelseshorisont en tekst med sin forståelseshorisont. For en leser som opererer i den
hermeneutiske sirkel, vil møtet med teksten kunne revidere leserens forforståelse, slik at
teksten kan fremstå med en utdypet forståelse, ut fra leserens nye horisont. Dette er
16 Egentlig er vel en sirkel ikke fullt ut et godt bilde på denne forbindelsen mellom fortolkning, forståelse og
forståelseskontekst. Ödman (Ibid) mener at sirkel gir et statisk bilde, men at sirkelbenevnelsen fungerer godt
med tanke på at en fortolkning skjer i en viss forståelseshorisont, som markerer grensene for hvilke fortolkninger
som er mulige. Det er derimot, som tidligere vist, mulig å utvide og forandre vår forståelseshorisont, blant annet
gjennom fortolkningsvirksomhet. Derfor kan benevnelsen den hermeneutiske spiral fungere bedre i denne
sammenheng, noe som viser at våre fortokninger og forståelser ikke er et ”lukket system”, men kjennetegnes av
at forståelse er en åpen prosess, som aldri kan avsluttes med en endelig sannhet. Bildemessig kan dette uttrykkes
i tråd med Krogh m fl (Ibid) at sirkler stadig går gjennom de samme punkter, mens en spiralbevegelse derimot
stadig beveger seg inn på nye felter.
17