View - TEORA - Høgskolen i Telemark

”Undersökningen själv kommer at ge till resultat, att den metodiska meningen med den
fenomenologiske deskriptionen är utlägging (…) Tillvarons 8 fenomenologi är hermeneutikk i
detta ordets ursprungliga betydelse, enligt vilken det betecknar uppgiften att utlägga/ tolka/”
(Heidegger 1993:61 i Langseth 2003:43)
Når en i en fenomenologisk metode beskriver et fenomen, vil alltid denne beskrivelsen
inneholde en tolkning av fenomenet. Det har en sammenheng med at vi bruker språket, og
språket er aldri opplevelsen selv, men en fortolkning av opplevelsen. Selv om jeg prøver å
beskrive mine egne skiopplevelser, vil disse aldri bli ”rene” beskrivelser av opplevelsene. I
det jeg forsøker å fortelle eller forfatte opplevelsene vil de gå gjennom en fortolkningsprosess.
Vi kan nærmest si det slik at i en fenomenologisk metode er det umulig å være bare
fenomenologisk. Det kan vi kun være for oss selv, før vi setter språk på våre opplevelser. Det
innebærer derimot at vi er hermeneutiske i vår språklige beskrivelse av fenomenet. Derfor kan
vi også snakke om en hermeneutisk fenomenologisk metode.
Om dette i det hele tatt er en metode, og da i hvilken betydning av ordet, kan jo også
diskuteres. En av det 20. århundrets mest sentrale hermeneutiske filosof, Hans Georg
Gadamer mente at hermeneutikk ikke er en metode, men noe mye mer generelt enn det
(Krogh m fl 2003). Hermeneutikk er i følge Gadamer en generell filosofisk teori om hva
forståelse er, hva som skjer i oss og med oss når vi forstår. I følge Ödman (1977) bygde
Gadamer sin forståelseslære og sin kunnskapssøking ikke på metodikk, men på dialektikk.
Gjennom metodikk kan ikke forskeren avsløre nye sannheter om verden 9 , men den blottlegger
de sannhetene den selv bygger på, og i metodene manipulerer og kontrollerer forskeren det
han studerer. Derimot er det i et dialektisk forhold mellom åpenhet og deltagelse at forskeren
kan søke kunnskap om den verden han selv er en del av. I dialektikken er det ikke forskeren
som stiller spørsmål til fenomenet han studerer, men det er fenomenet som stiller spørsmålene
som forskeren forsøker å besvare (Ibid). I hvilken grad har frikjøringsfenomenet stilt
spørsmålene, og jeg har forsøkt å besvare disse?
Som tidligere nevnt har frikjøringens verden, frikjøringsfenomenet, vært utgangspunktet for
min undersøkelse; det vil si for min beskrivelse, fortolkning og forståelse. Fenomenet har vist
8 Tillvaron er lik dasein, som er Heideggers benevnelse på mennesket. Heidegger konstruerte dette begrepet fordi
mennesket var så belastet av tradisjon at det ikke kunne forklare hva han prøvde å si om nettopp mennesket
(Langseth 2003).
9 Gadamers sentrale verk er ”Sannhet og metode” (utkom 1960). En tittel som i følge Ödman (Ibid) kan sees på
som en blodig ironi, en hån mot den gjengse vitenskapsoppfatningen.
12