View - TEORA - Høgskolen i Telemark
View - TEORA - Høgskolen i Telemark View - TEORA - Høgskolen i Telemark
”High Camp”, hvor ski- og brettinteressert ungdom (og voksne) møtes for å gå toppturer i ”Jotunfjeldene”. Jeg var til stede sammen med stipendiat Alf Odden, som også var der i vitenskapens tjeneste i forhold til frikjøring. I den forbindelse fikk vi noen turer sammen med deltakere på campen, og vi gjennomførte også fire gruppeintervjuer og ett enkeltintervju (til sammen ni respondenter) i løpet av oppholdet. Intervjuene varte fra 25 minutt til en time, hvor personer med ulik erfaring og ferdighet ble intervjuet. På forhånd hadde vi utarbeidet en intervjuguide (i tråd med Kvale 1997), og selve intervjuene ble tatt opp på bånd og jeg transkriberte dem i ettertid. Selv om flere av intervjuene var gode og jeg har benyttet noen av dem i oppgaven, ga de likevel ikke de svar som jeg hadde håpet på. 5 I tillegg til ”feltarbeid i egen kultur” og kvalitative intervjuer på Turtagrø har magasinet Fri Flyt vært en viktig kilde i mitt arbeid. Jeg har lest alle utgivelsene av bladet. På denne måten har jeg fått innblikk i en mediekultur og i de kommersielle interesser som omgir vårt fenomen. Jeg har også jevnlig blitt oppdatert på hva som hender i frikjøringsverden. Dette kan sees på som det Kalleberg (1990) omtaler som dokumentanalyse, som nettopp omhandler innsamling og vurdering av skrevne kilder. Produsert av deltakerne i feltsituasjonen eller om dem. Fri Flyt har vært den sentrale og viktigste kilden i denne sammenheng, men jeg har også ”kikket” en del i magasiner som norske Playboard, svenske Åka Skidor og amerikanske Powder Magazine, uten at disse har blitt brukt som henvisninger i denne forbindelse. Jeg har også sett en god del frikjøringsfilmer de siste årene, og det er ikke til å unnslå at disse filmene gir et godt innblikk i deler av vårt fenomen. Alle disse ulike magasinene og filmene har gitt verdifulle bidrag til et mer totalt bilde av den medierte frikjøringsverdenen, og dermed også av frikjøringsfenomenet i sin helhet. Til slutt vil jeg ta opp hvordan jeg har benyttet teoretiske perspektiver i oppgaven. Utgangspunktet for forsøket på å bidra til en forståelse av frikjøringsfenomenet har vært fenomenet selv. De ”resultater” som har åpenbart seg ved å ta fenomenet selv nærmere i øyesyn, har vært uavhengig av ett bestemt og på forhånd valgt teoretisk perspektiv. Sagt på en annen måte har fenomenet vist seg på måter, som har gjort det nødvendig å finne teoretiske perspektiver som har kunnet bidra til å forklare det som har åpenbart seg. Teoretiske 5 Jeg skal ta opp igjen dette i kritikken av mine ”metodiske grep”, som avslutter dette kapittelet om metodiske betraktninger. 10
perspektiver har jeg valgt etter hvert som det har ”dukket opp” nye elementer ved frikjøringen som har krevd en ny fortolking, i form av en teoretisk forklaring. I denne forstand hører min oppgave hjemme i en hermeneutisk tradisjon 6 . Tilknyttet hermeneutikkbegrepet finner en også et annet metodologisk begrep som er nært knyttet til dette, nemlig fenomenologi og fenomenologisk metode, som også krever en avklaring i forhold til mitt arbeid. Hermeneutikk og fenomenologi – hermeneutisk fenomenologi Hermeneutikk kan i all enkelhet forstås som fortolkningslære eller forståelseslære (Krogh m fl 2003), men bedre er det å si fortolkning og forståelse, for hermeneutikk er både tolkning og forståelse. I en hermeneutisk betydning fortolker vi det vi vil undersøke, for å dermed bedre kunne forstå denne virkeligheten. Gilje og Grimen (1993) knytter hermeneutikk til fortolkning og forståelse av meningsfulle fenomener i vårt samfunn: Menneskelige aktiviteter, resultatet av menneskelige aktiviteter eller betingelser for menneskelig aktivitet. Slik forstått bygger jeg på en hermeneutisk tilnærming gjennom at jeg søker etter forståelse av handlinger, opplevelser og meninger ved frikjøringen. I tillegg har vi et fenomenologisk 7 aspekt ved denne tilnærmelsen til frikjøringsfenomenet. Fenomenologisk metode kan sees som en tilnærming til aktørens egne perspektiver, en beskrivelse av verden slik den oppleves av subjektene selv. Subjektets egne virkelighetserfaringer blir ansett som den viktigste ”virkeligheten” og dermed forskerens primære utgangspunkt for refleksjon. Gjennom anvendelse av fenomenologiske metoder søker forskeren å avdekke både det som opptrer og måten det opptrer på (Kvale 1996 i Langseth 2003). Beskrivelse er sentralt i fenomenologisk metode, og dermed kan det i utgangspunktet virke som en motsetning mellom fenomenologisk beskrivelse og hermeneutisk fortolkning. I denne forbindelse skriver Martin Heidegger i ”Væren og tid” (fra 1927) at en fenomenologisk beskrivelse alltid er en utlegning av noe, og en utlegning innebærer også en fortolkning (Langseth 2003): 6 I tråd med Krogh m fl (2003) bruker jeg her uttrykket den hermeneutiske tradisjon, og ikke hermeneutikken, fordi det ikke finnes én hermeneutikk, men flere varianter av hermeneutikk. Krogh m fl (Ibid:214-281) har en forholdsvis kortfattet, men ikke minst oversiktlig gjennomgang av de ulike tradisjonene. 7 Leseren kan lese om ”generell” fenomenologisk filosofi i kapittel 4, men i kortform er fenomenologi å gå ”til tingene selv”, som var Edmund Husserls maksime. Det innebærer å komme frem til fenomenene slik de oppleves i livsverden; verden slik den fremstår i direkte erfaring, forut for vitenskaplige forklaringer (Langseth 2003). 11
- Page 1 and 2: Frode Telseth Dra på Pondus© Frod
- Page 3 and 4: Forord Dette har vært et bra ”å
- Page 5 and 6: Tilnærming .......................
- Page 7 and 8: Kapittel 1 Innledende betraktninger
- Page 9 and 10: Når problemstillingen viser til me
- Page 11 and 12: forklaringsperspektiver på det sam
- Page 13 and 14: forutsetning for at de resultatene
- Page 15: Mine kvalitative metodiske teknikke
- Page 19 and 20: seg for meg, og jeg har forsøkt å
- Page 21 and 22: komme bort fra at mennesker oppfatt
- Page 23 and 24: Den hermeneutiske sirkel Den hermen
- Page 25 and 26: etyr at en ikke kan forandre innhol
- Page 27 and 28: I en sosiokulturell kontekst er ikk
- Page 29 and 30: spinne på bigjumper og i halfpiper
- Page 31 and 32: på feller og med randoneebindinger
- Page 33 and 34: Vi ser blant annet at uttrykket ”
- Page 35 and 36: telemark var svingen og kulturen. D
- Page 37 and 38: Med andre ord så finnes det et kon
- Page 39 and 40: ort og stå på ski i bunnløs pudd
- Page 41 and 42: Disse eksemplene fra magasinets led
- Page 43 and 44: aktivitet som eksisterer og utvikle
- Page 45 and 46: En frikjører vil gjennom å lese o
- Page 47 and 48: efolkningen. 30 Ikke oppsiktsvekken
- Page 49 and 50: stemmer godt overens med det bildet
- Page 51 and 52: deg. Det kreves at du mestrer dine
- Page 53 and 54: For norske snowboardere, liksom for
- Page 55 and 56: tråkkemaskineffekt i henget, slik
- Page 57 and 58: Det er derimot ikke like positivt a
- Page 59 and 60: løse, i hvert fall er dette neppe
- Page 61 and 62: Oppsummering Én side av å være f
- Page 63 and 64: estemmende for skiopplevelsen, egen
- Page 65 and 66: Naturopplevelse Flere frikjørere t
perspektiver har jeg valgt etter hvert som det har ”dukket opp” nye elementer ved frikjøringen<br />
som har krevd en ny fortolking, i form av en teoretisk forklaring. I denne forstand hører min<br />
oppgave hjemme i en hermeneutisk tradisjon 6 . Tilknyttet hermeneutikkbegrepet finner en<br />
også et annet metodologisk begrep som er nært knyttet til dette, nemlig fenomenologi og<br />
fenomenologisk metode, som også krever en avklaring i forhold til mitt arbeid.<br />
Hermeneutikk og fenomenologi – hermeneutisk fenomenologi<br />
Hermeneutikk kan i all enkelhet forstås som fortolkningslære eller forståelseslære (Krogh m fl<br />
2003), men bedre er det å si fortolkning og forståelse, for hermeneutikk er både tolkning og<br />
forståelse. I en hermeneutisk betydning fortolker vi det vi vil undersøke, for å dermed bedre<br />
kunne forstå denne virkeligheten. Gilje og Grimen (1993) knytter hermeneutikk til fortolkning<br />
og forståelse av meningsfulle fenomener i vårt samfunn: Menneskelige aktiviteter, resultatet<br />
av menneskelige aktiviteter eller betingelser for menneskelig aktivitet. Slik forstått bygger jeg<br />
på en hermeneutisk tilnærming gjennom at jeg søker etter forståelse av handlinger,<br />
opplevelser og meninger ved frikjøringen.<br />
I tillegg har vi et fenomenologisk 7 aspekt ved denne tilnærmelsen til frikjøringsfenomenet.<br />
Fenomenologisk metode kan sees som en tilnærming til aktørens egne perspektiver, en<br />
beskrivelse av verden slik den oppleves av subjektene selv. Subjektets egne<br />
virkelighetserfaringer blir ansett som den viktigste ”virkeligheten” og dermed forskerens<br />
primære utgangspunkt for refleksjon. Gjennom anvendelse av fenomenologiske metoder<br />
søker forskeren å avdekke både det som opptrer og måten det opptrer på (Kvale 1996 i<br />
Langseth 2003).<br />
Beskrivelse er sentralt i fenomenologisk metode, og dermed kan det i utgangspunktet virke<br />
som en motsetning mellom fenomenologisk beskrivelse og hermeneutisk fortolkning. I denne<br />
forbindelse skriver Martin Heidegger i ”Væren og tid” (fra 1927) at en fenomenologisk<br />
beskrivelse alltid er en utlegning av noe, og en utlegning innebærer også en fortolkning<br />
(Langseth 2003):<br />
6 I tråd med Krogh m fl (2003) bruker jeg her uttrykket den hermeneutiske tradisjon, og ikke hermeneutikken,<br />
fordi det ikke finnes én hermeneutikk, men flere varianter av hermeneutikk. Krogh m fl (Ibid:214-281) har en<br />
forholdsvis kortfattet, men ikke minst oversiktlig gjennomgang av de ulike tradisjonene.<br />
7 Leseren kan lese om ”generell” fenomenologisk filosofi i kapittel 4, men i kortform er fenomenologi å gå ”til<br />
tingene selv”, som var Edmund Husserls maksime. Det innebærer å komme frem til fenomenene slik de oppleves<br />
i livsverden; verden slik den fremstår i direkte erfaring, forut for vitenskaplige forklaringer (Langseth 2003).<br />
11
Change language