View - TEORA - Høgskolen i Telemark

Dette er et perspektiv som bare fremtiden kan gi svar på. For en kan i dag i liten grad se
konturene av et slikt perspektiv, fordi barna av dagens frikjørere ikke er gamle nok til å ennå
bli en del av fenomenet.
En annen relevant antagelse er hvordan forholdet mellom de ulike aktivitetsformene vil
forandre seg. Vil jibbingen og kjøringen stadig nærme seg hverandre? Jibbere søker seg i dag
i større grad til landskapet bak alpinanleggenes tilrettelagte områder eller ut i fjellet. Hvorfor
gjør de det? Er det på grunn av en mangel ved de tilrettelagte parkene, hvor utfordringene blir
for små fordi området er tilrettelagt nettopp for deres aktivitet? I det naturlige landskapet
handler det i stedet om å selv kunne definere prosjektene, fordi en i langt større grad svarer på
de krav omgivelsene (terrenget og snøen) stiller til deg. Tendensen til at jibberne trekker ut i
fjellet tror jeg er en utvikling som vil fortsette, og det har en sammenheng med at de også vil
mestre alle frikjøringens elementer.
Hvordan kan dette utvikle verdiene ved frikjøring? Jibbere og kjørere har i utgangspunktet en
ulik kulturell bakgrunn, men som nå viskes ut nettopp fordi ”alle driver med alt”. Hva en blir
sosialisert til er i dag likevel forskjellig. Det er mange unge som blir sosialisert til
frikjøringsaktiviteten og frikjøringskulturen gjennom alpinanlegg og leking og triksing i piper
og parker. Hvis en ikke har det jeg har kalt en mer tradisjonell tilnærming til aktiviteten med å
gå turer i fjellet, i hvilken retning kan dette i så fall føre ulike aspekter ved frikjøring? En kan
tenke seg en større gruppe frikjørere som har bakgrunn fra jibbekulturen, og som dermed
kanskje ikke har den kompetansen som kreves i å ”mestre fjellet”? Dette kan også være en
betraktning som kan gjelde for forholdet mellom ”anleggsfrikjørere” og ”fjellfrikjørere”
generelt.
En ting som er helt sikkert er at fenomenet frikjøring vil forandres i tråd med samfunnet og
kulturen for øvrig. Stadig nye aktivitetsuttrykk blir en del av frikjøringsfenomenet, og dermed
vil også nye dimensjoner av blant annet mening, handlinger og verdier bli tilført. Det vil helt
sikkert gjenspeiles også i forhold til ulike grupper utøvere. En videre forståelse av frikjøring
bør ta utgangspunkt i forskjeller og likheter mellom aktører innen de ulike aktivitetsformene.
Forandringer i frikjøringsaktiviteten kan også medføre endring i kulturelle normer, verdier og
symboler. Jeg har karakterisert det ”å dra på” som en viktig faktor i frikjøringens og
frikjørerens rasjonalitet. Det er ikke sikkert at en ny undersøkelse om frikjøringsfenomenet gir
150