View - TEORA - Høgskolen i Telemark
View - TEORA - Høgskolen i Telemark View - TEORA - Høgskolen i Telemark
Individualistisk ekspressivitet og kulturelt fellesskap Bakgrunnen for ”å dra på” som sentral meningsdimensjon ved frikjøring finnes i den fristillingsprosessen det moderne, globale frikjørerindividet er en del av. Det moderne individ er fristilt fra tradisjonens ”grep”, og er i utgangspunktet sosialt og kulturelt fri til å forme sitt eget liv. Individualisme er en kulturell norm ved dagens samfunn, men denne normen innebærer også utrygghet. Derfor tilkobler en seg til fellesskap hvor individualisme er en norm, hvor ens ekspressivitet i møtet med den sosiale verden uttrykker hvem jeg er, men som samtidig også gir en trygghet. Frikjøreren er dermed en individuert individualist, hvor en blir en del av et kulturelt fellesskap som gir muligheten for identifisere seg med andres individuelle uttrykk. Denne identifiseringen skjer også i en global målestokk. Muliggjort ved kommunikasjonsteknologiske ”duppedingser” og globale nisjemedier som viser, konstruerer og rekonstruerer uttrykket ”dra på” som frikjøringens kulturelle norm. Iboende kvaliteter Disse meningsdimensjonene ved vårt fenomen må likevel ikke tåkelegge de verdiene som finnes i aktiviteten selv, for når alt kommer til alt er det de iboende kvalitetene i aktiviteten, som gjør at en kan kalle en ski- eller brettkjører for en frikjører. Å være frikjører krever en dedikasjon som ikke er mulig uten at egenverdien ved aktiviteten er veldig sterk. Derfor blir det noe annet enn bare statusjag eller noe mer enn (bare) kulturell identifikasjon. Å forstå frikjøringsfenomenet og frikjøreren krever at en forsøker å forstå aktivitetens kvaliteter. Disse kvalitetene henspeiler på de umiddelbare opplevelsene som frikjøreren får når hun handler i og med snøens egenskaper, hvor disse handlingene danner mening i den enkeltes livsverden. Umiddelbare opplevelser Dette handler blant annet om skiopplevelse, en opplevelse som aldri kan sammenlignes. Noen dager er det snø til livet, andre dager er det hardt eller fokksnø. Uansett forhold skal en mestre. En mestring som handler om å la kroppen spille samme melodi som utstyr, terreng og snøforhold. Dette handler om å ha kontroll i et naturlig handlingsfelt, som ikke kan kontrolleres. Derfor er samspillet mellom utøver og omgivelsene en nødvendighet, hvor kunnskap om og erfaring i de samme omgivelsene danner den nødvendige kompetansen. Elementene (for eksempel fjellet) stiller krav til utøveren. De krever at en konsentrert og de gir en utfordring som må mestres. Det er derimot viktig å understreke at det er frikjøreren selv som oppsøker elementene, og derigjennom møter deres krav. En dedikerer seg ikke bare til aktiviteten, men også til de elementene som muliggjør aktiviteten. Det blir dermed et 148
eksistensielt forhold mellom frikjører og elementene, hvor frikjøreren er bevisst at elementene er hennes verden. Dermed handler det om nærhet til og kanskje også forståelse av en natur som muliggjør aktiviteten, men i denne sammenheng tror jeg det er viktig å skille mellom ulike former for frikjørere. Nærhet til natur er nok først og fremst et aspekt for de som kjører mye i fjellet, og gjelder i mindre grad for de som oppholder seg i alpinanleggene. De forskjellige grupperingene av frikjøringen er et perspektiv som i større grad kunne vært tydeliggjort i oppgaven. Dette gjelder både i forhold til en fenomenal og en kulturell verden, men selv om det kan være store forskjeller mellom ulike frikjørere, er det samtidig mange kryssende interesser, verdier og meninger mellom for eksempel kjørere og jibbere. De umiddelbare opplevelsene og dannelse av mening i livsverden har uavhengig av aktivitetsuttrykk vært en spennende tilnærming i forsøket på å forstå frikjøringsaktiviteten. Bevegelsene, leken, improvisasjonen, kvalitetene ved flowopplevelsene, mestringen, naturopplevelsen, opplevelsen av å ha kontroll osv har alle gitt dimensjoner til oppgaven som ikke kunne blitt ervervet uten en slik tilnærming. Noen betraktninger om frikjøringens fremtid Etter en forholdsvis lang reise i jakten på en forståelse av frikjøringsfenomenet og frikjøreren, er det på tide å løfte frem noen betraktninger om hva fremtiden kan bringe for vårt fenomen. Først og fremst tror jeg det er en aktivitet og en kultur som vil få et stadig sterkere uttrykk i en samfunnskontekst. Årsakene til en slik antagelse er at frikjøring ikke er et rent ungdomsfenomen og at det ikke er noe en slutter med fordi en ”vokser ut av tjueårene”. Det er klart at til eldre en blir, desto større er muligheten for at en i større grad trekker seg ut av den ”typiske” kulturelle konteksten, som tydeligere tilhører en global ungdomskultur. Det innebærer derimot ikke at en slutter med frikjøring, en bare driver aktiviteten i en annen kulturell sammenheng. Dette gir i seg selv noen interessante antagelser. Et bredere aldersspekter innen frikjøring kan gi frikjøringen et ennå mer mangfoldig uttrykk, som dermed kan bidra til at stadig flere meninger og verdier kan leses inn i aktiviteten. Kan det for eksempel bidra til at far og/eller mor drar med seg sine barn ut i bratte renner og sosialiserer dem til denne typen friluftsliv? 149
- Page 103 and 104: selv, men fra utøvernes evne til
- Page 105 and 106: sine flowopplevelser. Tiden går ik
- Page 107 and 108: Lek og improvisasjon I følge Johan
- Page 109 and 110: Jørgensens store poeng er at ekspe
- Page 111 and 112: og faktisiteten, konstitueres frikj
- Page 113 and 114: utenforstående vil nok svaret vær
- Page 115 and 116: Kapittel 5 Frikjøring som sosiokul
- Page 117 and 118: Individets fristilling Individualis
- Page 119 and 120: samfunnskonteksten. Det vil med and
- Page 121 and 122: handle i verden. Friheten blir ogs
- Page 123 and 124: hvert en kjerne i identiteten, som
- Page 125 and 126: Frikjøring innebærer ikke at den
- Page 127 and 128: å fange deg i dette fellesskapet.
- Page 129 and 130: En kort introduksjon av Bourdieus b
- Page 131 and 132: fortjeneste, blir det knyttet ekstr
- Page 133 and 134: kommersielle interesser, fordi de e
- Page 135 and 136: sosiale og kulturelle liv, kan vikt
- Page 137 and 138: seg på ski eller snowboard, men og
- Page 139 and 140: frikjøringskultur nærmest et resu
- Page 141 and 142: og handlingene er alle i denne pakk
- Page 143 and 144: kapitalistiske system, for ekspress
- Page 145 and 146: Mediekultur Vi lever i dag i et med
- Page 147 and 148: ulike ”frikjøringsheltene” for
- Page 149 and 150: interesser, som dermed kan omgjøre
- Page 151 and 152: kaster seg utfor bratte fjellsider,
- Page 153: ”Kred” Frikjøreren som ”drar
- Page 157 and 158: det samme resultatet. For mange fri
- Page 159 and 160: Ese, Jo (2004): Helsar ein enno på
- Page 161 and 162: Krogh, Thomas m fl (2003): Historie
- Page 163 and 164: Sørensen, Øystein (1998): Hegemon
eksistensielt forhold mellom frikjører og elementene, hvor frikjøreren er bevisst at elementene<br />
er hennes verden.<br />
Dermed handler det om nærhet til og kanskje også forståelse av en natur som muliggjør<br />
aktiviteten, men i denne sammenheng tror jeg det er viktig å skille mellom ulike former for<br />
frikjørere. Nærhet til natur er nok først og fremst et aspekt for de som kjører mye i fjellet, og<br />
gjelder i mindre grad for de som oppholder seg i alpinanleggene. De forskjellige<br />
grupperingene av frikjøringen er et perspektiv som i større grad kunne vært tydeliggjort i<br />
oppgaven. Dette gjelder både i forhold til en fenomenal og en kulturell verden, men selv om<br />
det kan være store forskjeller mellom ulike frikjørere, er det samtidig mange kryssende<br />
interesser, verdier og meninger mellom for eksempel kjørere og jibbere.<br />
De umiddelbare opplevelsene og dannelse av mening i livsverden har uavhengig av<br />
aktivitetsuttrykk vært en spennende tilnærming i forsøket på å forstå frikjøringsaktiviteten.<br />
Bevegelsene, leken, improvisasjonen, kvalitetene ved flowopplevelsene, mestringen,<br />
naturopplevelsen, opplevelsen av å ha kontroll osv har alle gitt dimensjoner til oppgaven som<br />
ikke kunne blitt ervervet uten en slik tilnærming.<br />
Noen betraktninger om frikjøringens fremtid<br />
Etter en forholdsvis lang reise i jakten på en forståelse av frikjøringsfenomenet og frikjøreren,<br />
er det på tide å løfte frem noen betraktninger om hva fremtiden kan bringe for vårt fenomen.<br />
Først og fremst tror jeg det er en aktivitet og en kultur som vil få et stadig sterkere uttrykk i en<br />
samfunnskontekst. Årsakene til en slik antagelse er at frikjøring ikke er et rent<br />
ungdomsfenomen og at det ikke er noe en slutter med fordi en ”vokser ut av tjueårene”. Det er<br />
klart at til eldre en blir, desto større er muligheten for at en i større grad trekker seg ut av den<br />
”typiske” kulturelle konteksten, som tydeligere tilhører en global ungdomskultur. Det<br />
innebærer derimot ikke at en slutter med frikjøring, en bare driver aktiviteten i en annen<br />
kulturell sammenheng.<br />
Dette gir i seg selv noen interessante antagelser. Et bredere aldersspekter innen frikjøring kan<br />
gi frikjøringen et ennå mer mangfoldig uttrykk, som dermed kan bidra til at stadig flere<br />
meninger og verdier kan leses inn i aktiviteten. Kan det for eksempel bidra til at far og/eller<br />
mor drar med seg sine barn ut i bratte renner og sosialiserer dem til denne typen friluftsliv?<br />
149
Change language