View - TEORA - Høgskolen i Telemark

Individualistisk ekspressivitet og kulturelt fellesskap
Bakgrunnen for ”å dra på” som sentral meningsdimensjon ved frikjøring finnes i den
fristillingsprosessen det moderne, globale frikjørerindividet er en del av. Det moderne individ
er fristilt fra tradisjonens ”grep”, og er i utgangspunktet sosialt og kulturelt fri til å forme sitt
eget liv. Individualisme er en kulturell norm ved dagens samfunn, men denne normen
innebærer også utrygghet. Derfor tilkobler en seg til fellesskap hvor individualisme er en
norm, hvor ens ekspressivitet i møtet med den sosiale verden uttrykker hvem jeg er, men som
samtidig også gir en trygghet. Frikjøreren er dermed en individuert individualist, hvor en blir
en del av et kulturelt fellesskap som gir muligheten for identifisere seg med andres
individuelle uttrykk. Denne identifiseringen skjer også i en global målestokk. Muliggjort ved
kommunikasjonsteknologiske ”duppedingser” og globale nisjemedier som viser, konstruerer
og rekonstruerer uttrykket ”dra på” som frikjøringens kulturelle norm.
Iboende kvaliteter
Disse meningsdimensjonene ved vårt fenomen må likevel ikke tåkelegge de verdiene som
finnes i aktiviteten selv, for når alt kommer til alt er det de iboende kvalitetene i aktiviteten,
som gjør at en kan kalle en ski- eller brettkjører for en frikjører. Å være frikjører krever en
dedikasjon som ikke er mulig uten at egenverdien ved aktiviteten er veldig sterk. Derfor blir
det noe annet enn bare statusjag eller noe mer enn (bare) kulturell identifikasjon. Å forstå
frikjøringsfenomenet og frikjøreren krever at en forsøker å forstå aktivitetens kvaliteter. Disse
kvalitetene henspeiler på de umiddelbare opplevelsene som frikjøreren får når hun handler i
og med snøens egenskaper, hvor disse handlingene danner mening i den enkeltes livsverden.
Umiddelbare opplevelser
Dette handler blant annet om skiopplevelse, en opplevelse som aldri kan sammenlignes. Noen
dager er det snø til livet, andre dager er det hardt eller fokksnø. Uansett forhold skal en
mestre. En mestring som handler om å la kroppen spille samme melodi som utstyr, terreng og
snøforhold. Dette handler om å ha kontroll i et naturlig handlingsfelt, som ikke kan
kontrolleres. Derfor er samspillet mellom utøver og omgivelsene en nødvendighet, hvor
kunnskap om og erfaring i de samme omgivelsene danner den nødvendige kompetansen.
Elementene (for eksempel fjellet) stiller krav til utøveren. De krever at en konsentrert og de
gir en utfordring som må mestres. Det er derimot viktig å understreke at det er frikjøreren selv
som oppsøker elementene, og derigjennom møter deres krav. En dedikerer seg ikke bare til
aktiviteten, men også til de elementene som muliggjør aktiviteten. Det blir dermed et
148