View - TEORA - Høgskolen i Telemark

”Kred”
Frikjøreren som ”drar på” er også den som får ”kred”. Disse elementene ved det jeg i tråd
med Bourdieus terminologi har kalt habitus og kulturell kapital kan forstås som en helt sentral
kulturell ”meningsbærer” ved frikjøring. ”Å dra på” som et sentralt aspekt ved frikjøringens
habitus, viser i seg selv den koblingen som finnes mellom en kulturell og fenomenal verden.
Det å være i stand til ”å dra på” er et fenomenologisk utgangspunkt, noe som oppleves i de
bestemte situasjonene, men samtidig er det også en kulturell norm som ligger implisitt i hva
frikjøreren må gjøre for å være frikjører. Det blir dermed et element ved den kulturelle
kapital, gjennom at det er på denne måten at ”kred” best kan oppnåes.
Dette bidrar videre til å trekke skillelinjer til andre kulturelle felt, for gjennom de
subkulturelle kapitalelementene dannes distinksjoner til ”resten av verden”. I denne prosessen
virker kommersielle aktører inn i meningsdannelsen. Dette har sammenheng med at medier og
utstyrsprodusenter leverer premisser til - og definerer hva som gir ”kred” i frikjøringskulturen.
Frikjøreren er underlagt den kommersielle verden. Et viktig aspekt i denne forbindelse er at å
være oppdatert på den kommersielle verden i seg selv er et element som kan gi ”kred”. For
eksempel hvilket utstyr som til enhver tid er det som er ”riktig” å bruke og hvilke
aktivitetsformer som er ”kult” og gir ”kred” akkurat nå.
”Dra på”
Frikjørerens habitus er en individuell norm, som først og fremst kan uttrykkes gjennom at den
enkelte kan ”dra på”. Når en ”drar på”, ytrer en samtidig frikjøringens implisitte bevissthet.
Det er altså et individuelt prosjekt, men som også viser til en form for rasjonalitet eller en
selvforståelse ved frikjøringsfenomenet. I denne selvforståelsen ”leses” meninger og verdier
inn i frikjøringen. Dette gjelder både for den enkelte aktør, for ulike frikjørermiljøer og for
premissleverandører.
”Å dra på” er den ”kulturelle kjernen” i frikjøringskulturen. Det blir en norm for den enkelte
frikjører, det blir et sentralt element i den kulturelle kapital, det gir frikjøringsfeltet sine
særegne koder og spilleregler og distingverer dermed frikjøring fra andre kulturelle felt. Sagt i
en litt generalistisk vending, så forholder en seg til den kulturelle meningen med frikjøring når
en ”drar på”.
147