View - TEORA - Høgskolen i Telemark
View - TEORA - Høgskolen i Telemark View - TEORA - Høgskolen i Telemark
Kapittel 6 Avsluttende betraktninger Det er nå på tide å forsøke å konkretisere de mange antagelsene og forklaringene av frikjøringsfenomenet og dets meningsdimensjoner. Selv om todelingen i henholdsvis fenomenologiske og sosiokulturelle perspektiver ikke skal forenes i en form for overordnet forklaring, vil jeg i starten av dette kapittelet peke på noen sammenhenger dem i mellom som er relevante for forståelsen av frikjøringens og frikjørerens meningsdimensjoner. I tillegg vil kapittelet selvfølgelig fungere som en sammenfatning av det jeg har kommet frem til i løpet av oppgaven med tanke på oppgavens problemstilling. Avslutningsvis vil jeg forsøke meg på noen fremtidsperspektiver ved vårt fenomen. Ikke at jeg gjør krav på å kunne si noe sikkert om fremtiden, men noen høgttenkende betraktninger om hvordan frikjøringsfenomenet vil eksistere videre utover det 21 århundre kan være på sin plass. Ut fra dette løftes også noen aktuelle forskningstema frem i lyset. ”Broen” mellom frikjørerens fenomenale og kulturelle verden Jeg har forsøkt å tydeliggjøre at frikjøring er et mangfoldig fenomen, som derfor kan forstås i lys av flere teoretiske perspektiver. Fenomenet viser en moderne og global aktivitetsform, som henvender seg til et kulturelt fristilt individ. Denne henvendelsen skjer blant annet gjennom kommersielle interesser, som dermed også får innvirkning på hvordan fenomenet ter seg. Dette uttrykkes ved at frikjøring er en tydelig subkultur, med en klar definerbar kulturell identitet. Det interessante i denne forbindelse er likevel at denne identiteten utspringer fra de kroppslige bevegelsene. Det er altså her vi må lete etter kjernen i meningene ved aktiviteten, og det er hva jeg har gjort med bakgrunn i den fenomenologiske teorien. Forståelsen og meningen med frikjøring kan primært søkes i dette fenomenologiske ”landskapet”. Handlingene, det vil si prosjektene, konstituerer mening i den enkelte frikjørers livsverden. De iboende kvalitetene og opplevelsene ved å drive med frikjøring er derfor helt sentrale for å kunne forstå frikjøreren og frikjøringsfenomenet. De sosiokulturelle elementene blir derfor i ”mitt” frikjøringsfenomen en form for underordnet forklaring. Selv om frikjøreren i en fenomenologisk verden også tilhører den sosiokulturelle verden, er jeg av den oppfatning at i handlingene er frikjøreren grunnleggende fri. Når en 144
kaster seg utfor bratte fjellsider, oppleves det naturlige i det situasjonelle øyeblikket, hvor en er ”kulturen fraværende”. Jeg opplever ikke en kulturell verden når jeg kjører på ski ned fra en fjelltopp, men derimot opplever jeg en verden av det Sartre kaller naturlige handlingsfelt. Csikszentmihalyi har gjennom sin forskning funnet at flowopplevelser inntreffer uavhengig av kulturelle betingelser som sosial klasse, alder og kjønn, og kanskje peker dette på at fenomenologiens ”muligheter” finnes. Det forutsetter likevel at aktiviteten har en så klar autotelisk verdi at en er i stand til å frigjøre seg fra de ”trege” sosiale og kulturelle handlingsfeltene. Det er ikke slik å forstå at frikjøreren kan frigjøre seg fra en sosial verden, men det peker i retning av at de umiddelbare opplevelsene frikjøreren får når hun står på ski eller snowboard er de viktigste i denne forbindelse. Grunnlaget er den situerte frihetens intensjonelle handling. De situerte prosjektene gir ulike opplevelser: Skiopplevelser, mestringsopplevelser, naturopplevelser, opplevelsen av kontroll, improvisasjon, lekopplevelser osv. Jo flere av disse opplevelseselementene som virker sammen og samtidig, desto sterkere blir den totale ”nytelsen”, som jeg har karakterisert som flow. Disse opplevelsene danner mening for den enkelte, i og gjennom aktivitetens ”sanne natur”. Det er i prosjektene at mening dannes og fremstår i frikjørerens umiddelbare livsverden. En verden som i de bestemte situasjonene fremstår som uavhengig av de sosiale og kulturelle aspektene ved tilværelsen. Det er nå på tide å nyansere denne forståelsen. Den sosiokulturelle verden omgir oss på alle bauger og kanter, så er det virkelig mulig å unnslippe tilværelsens kulturelle aspekter? Dette mener jeg er et både/og spørsmål. Frikjøreren er både et fenomenalt og kulturelt individ, og derfor må mening forstås med bakgrunn i begge disse dimensjonene ved frikjørerens tilværelse. Det er helt klart at de sosiale og kulturelle elementene innvirker på hvordan mening konstrueres og dannes, men denne meningen er ikke det samme som meningen i de umiddelbare opplevelsene. Den hele og fulle meningen i de umiddelbare opplevelsene krever at en kan gå så inn i og opp i aktiviteten at den blir selve virkeligheten. Aktiviteten må for frikjøreren være av sterk autotelisk karakter. I denne virkeligheten vil en i tråd med Csikszentmihalyi oppheve selvet. Et selv som er sosiokulturelt konstruert og uttalige ganger rekonstruert gjennom vår omgang med den sosiokulturelle verden. 145
- Page 99 and 100: Det bringer oss over til neste delk
- Page 101 and 102: Det er vel ingen tvil om at frikjø
- Page 103 and 104: selv, men fra utøvernes evne til
- Page 105 and 106: sine flowopplevelser. Tiden går ik
- Page 107 and 108: Lek og improvisasjon I følge Johan
- Page 109 and 110: Jørgensens store poeng er at ekspe
- Page 111 and 112: og faktisiteten, konstitueres frikj
- Page 113 and 114: utenforstående vil nok svaret vær
- Page 115 and 116: Kapittel 5 Frikjøring som sosiokul
- Page 117 and 118: Individets fristilling Individualis
- Page 119 and 120: samfunnskonteksten. Det vil med and
- Page 121 and 122: handle i verden. Friheten blir ogs
- Page 123 and 124: hvert en kjerne i identiteten, som
- Page 125 and 126: Frikjøring innebærer ikke at den
- Page 127 and 128: å fange deg i dette fellesskapet.
- Page 129 and 130: En kort introduksjon av Bourdieus b
- Page 131 and 132: fortjeneste, blir det knyttet ekstr
- Page 133 and 134: kommersielle interesser, fordi de e
- Page 135 and 136: sosiale og kulturelle liv, kan vikt
- Page 137 and 138: seg på ski eller snowboard, men og
- Page 139 and 140: frikjøringskultur nærmest et resu
- Page 141 and 142: og handlingene er alle i denne pakk
- Page 143 and 144: kapitalistiske system, for ekspress
- Page 145 and 146: Mediekultur Vi lever i dag i et med
- Page 147 and 148: ulike ”frikjøringsheltene” for
- Page 149: interesser, som dermed kan omgjøre
- Page 153 and 154: ”Kred” Frikjøreren som ”drar
- Page 155 and 156: eksistensielt forhold mellom frikj
- Page 157 and 158: det samme resultatet. For mange fri
- Page 159 and 160: Ese, Jo (2004): Helsar ein enno på
- Page 161 and 162: Krogh, Thomas m fl (2003): Historie
- Page 163 and 164: Sørensen, Øystein (1998): Hegemon
Kapittel 6 Avsluttende betraktninger<br />
Det er nå på tide å forsøke å konkretisere de mange antagelsene og forklaringene av<br />
frikjøringsfenomenet og dets meningsdimensjoner. Selv om todelingen i henholdsvis<br />
fenomenologiske og sosiokulturelle perspektiver ikke skal forenes i en form for overordnet<br />
forklaring, vil jeg i starten av dette kapittelet peke på noen sammenhenger dem i mellom som<br />
er relevante for forståelsen av frikjøringens og frikjørerens meningsdimensjoner.<br />
I tillegg vil kapittelet selvfølgelig fungere som en sammenfatning av det jeg har kommet frem<br />
til i løpet av oppgaven med tanke på oppgavens problemstilling. Avslutningsvis vil jeg<br />
forsøke meg på noen fremtidsperspektiver ved vårt fenomen. Ikke at jeg gjør krav på å kunne<br />
si noe sikkert om fremtiden, men noen høgttenkende betraktninger om hvordan<br />
frikjøringsfenomenet vil eksistere videre utover det 21 århundre kan være på sin plass. Ut fra<br />
dette løftes også noen aktuelle forskningstema frem i lyset.<br />
”Broen” mellom frikjørerens fenomenale og kulturelle verden<br />
Jeg har forsøkt å tydeliggjøre at frikjøring er et mangfoldig fenomen, som derfor kan forstås i<br />
lys av flere teoretiske perspektiver. Fenomenet viser en moderne og global aktivitetsform,<br />
som henvender seg til et kulturelt fristilt individ. Denne henvendelsen skjer blant annet<br />
gjennom kommersielle interesser, som dermed også får innvirkning på hvordan fenomenet ter<br />
seg. Dette uttrykkes ved at frikjøring er en tydelig subkultur, med en klar definerbar kulturell<br />
identitet. Det interessante i denne forbindelse er likevel at denne identiteten utspringer fra de<br />
kroppslige bevegelsene. Det er altså her vi må lete etter kjernen i meningene ved aktiviteten,<br />
og det er hva jeg har gjort med bakgrunn i den fenomenologiske teorien.<br />
Forståelsen og meningen med frikjøring kan primært søkes i dette fenomenologiske<br />
”landskapet”. Handlingene, det vil si prosjektene, konstituerer mening i den enkelte frikjørers<br />
livsverden. De iboende kvalitetene og opplevelsene ved å drive med frikjøring er derfor helt<br />
sentrale for å kunne forstå frikjøreren og frikjøringsfenomenet.<br />
De sosiokulturelle elementene blir derfor i ”mitt” frikjøringsfenomen en form for underordnet<br />
forklaring. Selv om frikjøreren i en fenomenologisk verden også tilhører den sosiokulturelle<br />
verden, er jeg av den oppfatning at i handlingene er frikjøreren grunnleggende fri. Når en<br />
144
Change language