View - TEORA - Høgskolen i Telemark
View - TEORA - Høgskolen i Telemark View - TEORA - Høgskolen i Telemark
tilbake til viktige elementer ved hva som kjennetegner en metode, og hvordan disse har betydning for mitt arbeid. Det er to hovedformer av metodisk tilnærming i samfunnsvitenskapene. Disse tilnærmingene gjør en med grunnlag i hvilken form de data en undersøker har, mykdata eller harddata. Ut fra dette taler en om kvalitative (mykdata) og kvantitative (harddata) metoder (Holme og Solvang 1991). En enkel, men beskrivende forklaring på hovedskillet mellom disse formene, er bruken av tall, som tilhører en kvantitativ tilnærming. Min problemstilling innebærer at det er utelukkende mykdata 2 som er av betydning i besvarelsen av min oppgave. Fokuset er forståelse, mening, opplevelser og handlinger, som alle har en kvalitativ form. Derfor er det naturlig at min tilnærmelse til disse elementene ved ”frikjøringsverdenen” også er kvalitativ, men hva kjennetegner egentlig kvalitative metoder? Kvalitative metoder innebærer liten grad av formalisering. Metoden har forståelse som et primært siktemål, for eksempel tolkning med hensyn til meningsrammer, motiver, sosiale prosesser eller sammenhenger (Holter 1990). Det sentrale blir dermed at en gjennom ulike former for innsamling av data makter å skape en dypere forståelse for det problemkomplekset en studerer, og hvilken totalsammenheng dette står i (Holme og Solvang 1991). Kalleberg (1990:24) finner det på sin side rimelig å legge vekt på to poenger ved kvalitative metoder: For det første søker en gjennom bruken av disse metoder å komme i et direkte og nært forhold til dem eller det som utforskes. Ved hjelp av disse tilnærmingene ønsker en direkte å kunne observere folks tale eller atferd. Det er ofte vanlig at forskeren gjør det samme som dem som utforskes. Denne samhandlingen er påkrevd for å kunne forstå personene i feltet ut fra deres egne premisser. For det andre refereres det ved kvalitative metoder ikke til en, men flere forskjellige teknikker, for eksempel direkte observasjon, informant- og respondentintervjuing, dokumentanalyse og direkte deltakelse. Jeg vil i det følgende kortfattet presentere de metodiske teknikker jeg har benyttet meg av, og da vil leseren møte igjen flere av disse. 2 Begrepet data klinger i denne kvalitative sammenhengen ikke helt godt i mine ører, og kanskje ikke i leserens ører heller. Men data henspeiler både på kvalitative og kvantitative resultater i forskningsøyemed. Det er derfor ikke feil å benytte begrepet, heller ikke i en etymologisk betydning (data er noe som er ”gitt” eller ”bevilget”). 8
Mine kvalitative metodiske teknikker Den viktigste metodiske tilnærmingen ligger i min egenerfaring i forbindelse med skikjøring. Nærheten til handlingene, opplevelsene, meningsdimensjonene, men også til deler av kulturen, har vært utgangspunktet for at denne oppgaven har vært mulig å skrive. Jeg vet at mange av de opplevelsene frikjørerne merker på kroppen og sinnet har jeg selv opplevd. Det har vært en styrke for meg å ha kjennskap til disse kroppsopplevelsene under skriveprosessen, men også i selve undersøkelsesfasen. Det har også gjort det mulig å kjøre på ski sammen med frikjørere, å være en del av deres handlingsmønstre. Det har også vært en fordel at jeg har kjennskap til kulturelle koder, normer og regler som eksisterer i frikjøringsmiljøene. Det har gjort det enklere å forstå både hva det snakkes om og hva som er bakgrunnen for at det snakkes som det gjør. Mine tidligere (kroppslige) erfaringer innen skikjøring 3 har med andre ord gjort det mulig å være en direkte deltaker innenfor frikjøringens verden. En mer kjent benevnelse på dette er feltarbeid. I forhold til min bakgrunn som ivrig skikjører kan en vel si at jeg har drevet feltarbeid i egen kultur. Dette er et begrep hentet fra Wadel (1991), og innebærer at en studerer en del av sin egen virkelighet. Å studere elementer innen sin egen kulturkrets betyr at forskeren har en ”gjensidig felleskunnskap” 4 med dem hun studerer, og at det er denne gjensidige felleskunnskapen som gjør henne i stand til å forstå hva hun observerer (Ibid). En stor del av dette feltarbeidet har for mitt vedkommende foregått som i ”gamle dager”. Jeg har vært flere steder i landet, både i alpinanlegg og i fjellet, og kjørt på ski sammen med ”gamle” kompiser og ”nye” mennesker. I disse sammenhengene har jeg ikke drevet vitenskaplige undersøkelser i form av intervju, men jeg har skrevet såkalte feltnotater fra noen av disse turene. Selv om disse turene ikke kan sies å ha vært gjort i en typisk vitenskaplig sammenheng, har de vært nyttige, fordi de har gjort meg bevisst på hva jeg skulle se etter. De har derfor blitt en viktig del av mitt ”empiriske materiale”. Først og fremst i mitt eget hode, men også i min egen kropp, på grunn av nye kroppslige opplevelser på ski. Ved ett tilfelle hadde jeg det jeg vil kalle et vitenskaplig feltarbeid. Dette var en langhelg på Turtagrø i Jotunheimen, mai 2003. Frikjøringsmagasinet Fri Flyt hadde der det de kaller en 3 Jeg velger å kalle meg selv skikjører og ikke frikjører. Det er visse aspekter ved denne benevnelsen som jeg ikke kan sies å tilhøre, uten at det er nødvendig å komme nærmere inn på det. Det betyr likevel ikke at jeg ikke har tilstrekkelige erfaringer til å kunne være en direkte deltaker i ”felten”. 4 ”Mutal knowledge” er et begrep fra Giddens (1976) 9
- Page 1 and 2: Frode Telseth Dra på Pondus© Frod
- Page 3 and 4: Forord Dette har vært et bra ”å
- Page 5 and 6: Tilnærming .......................
- Page 7 and 8: Kapittel 1 Innledende betraktninger
- Page 9 and 10: Når problemstillingen viser til me
- Page 11 and 12: forklaringsperspektiver på det sam
- Page 13: forutsetning for at de resultatene
- Page 17 and 18: perspektiver har jeg valgt etter hv
- Page 19 and 20: seg for meg, og jeg har forsøkt å
- Page 21 and 22: komme bort fra at mennesker oppfatt
- Page 23 and 24: Den hermeneutiske sirkel Den hermen
- Page 25 and 26: etyr at en ikke kan forandre innhol
- Page 27 and 28: I en sosiokulturell kontekst er ikk
- Page 29 and 30: spinne på bigjumper og i halfpiper
- Page 31 and 32: på feller og med randoneebindinger
- Page 33 and 34: Vi ser blant annet at uttrykket ”
- Page 35 and 36: telemark var svingen og kulturen. D
- Page 37 and 38: Med andre ord så finnes det et kon
- Page 39 and 40: ort og stå på ski i bunnløs pudd
- Page 41 and 42: Disse eksemplene fra magasinets led
- Page 43 and 44: aktivitet som eksisterer og utvikle
- Page 45 and 46: En frikjører vil gjennom å lese o
- Page 47 and 48: efolkningen. 30 Ikke oppsiktsvekken
- Page 49 and 50: stemmer godt overens med det bildet
- Page 51 and 52: deg. Det kreves at du mestrer dine
- Page 53 and 54: For norske snowboardere, liksom for
- Page 55 and 56: tråkkemaskineffekt i henget, slik
- Page 57 and 58: Det er derimot ikke like positivt a
- Page 59 and 60: løse, i hvert fall er dette neppe
- Page 61 and 62: Oppsummering Én side av å være f
- Page 63 and 64: estemmende for skiopplevelsen, egen
Mine kvalitative metodiske teknikker<br />
Den viktigste metodiske tilnærmingen ligger i min egenerfaring i forbindelse med skikjøring.<br />
Nærheten til handlingene, opplevelsene, meningsdimensjonene, men også til deler av<br />
kulturen, har vært utgangspunktet for at denne oppgaven har vært mulig å skrive. Jeg vet at<br />
mange av de opplevelsene frikjørerne merker på kroppen og sinnet har jeg selv opplevd. Det<br />
har vært en styrke for meg å ha kjennskap til disse kroppsopplevelsene under skriveprosessen,<br />
men også i selve undersøkelsesfasen. Det har også gjort det mulig å kjøre på ski sammen med<br />
frikjørere, å være en del av deres handlingsmønstre. Det har også vært en fordel at jeg har<br />
kjennskap til kulturelle koder, normer og regler som eksisterer i frikjøringsmiljøene. Det har<br />
gjort det enklere å forstå både hva det snakkes om og hva som er bakgrunnen for at det<br />
snakkes som det gjør.<br />
Mine tidligere (kroppslige) erfaringer innen skikjøring 3 har med andre ord gjort det mulig å<br />
være en direkte deltaker innenfor frikjøringens verden. En mer kjent benevnelse på dette er<br />
feltarbeid. I forhold til min bakgrunn som ivrig skikjører kan en vel si at jeg har drevet<br />
feltarbeid i egen kultur. Dette er et begrep hentet fra Wadel (1991), og innebærer at en<br />
studerer en del av sin egen virkelighet. Å studere elementer innen sin egen kulturkrets betyr at<br />
forskeren har en ”gjensidig felleskunnskap” 4 med dem hun studerer, og at det er denne<br />
gjensidige felleskunnskapen som gjør henne i stand til å forstå hva hun observerer (Ibid).<br />
En stor del av dette feltarbeidet har for mitt vedkommende foregått som i ”gamle dager”. Jeg<br />
har vært flere steder i landet, både i alpinanlegg og i fjellet, og kjørt på ski sammen med<br />
”gamle” kompiser og ”nye” mennesker. I disse sammenhengene har jeg ikke drevet<br />
vitenskaplige undersøkelser i form av intervju, men jeg har skrevet såkalte feltnotater fra noen<br />
av disse turene. Selv om disse turene ikke kan sies å ha vært gjort i en typisk vitenskaplig<br />
sammenheng, har de vært nyttige, fordi de har gjort meg bevisst på hva jeg skulle se etter. De<br />
har derfor blitt en viktig del av mitt ”empiriske materiale”. Først og fremst i mitt eget hode,<br />
men også i min egen kropp, på grunn av nye kroppslige opplevelser på ski.<br />
Ved ett tilfelle hadde jeg det jeg vil kalle et vitenskaplig feltarbeid. Dette var en langhelg på<br />
Turtagrø i Jotunheimen, mai 2003. Frikjøringsmagasinet Fri Flyt hadde der det de kaller en<br />
3 Jeg velger å kalle meg selv skikjører og ikke frikjører. Det er visse aspekter ved denne benevnelsen som jeg<br />
ikke kan sies å tilhøre, uten at det er nødvendig å komme nærmere inn på det. Det betyr likevel ikke at jeg ikke<br />
har tilstrekkelige erfaringer til å kunne være en direkte deltaker i ”felten”.<br />
4 ”Mutal knowledge” er et begrep fra Giddens (1976)<br />
9
Change language