View - TEORA - Høgskolen i Telemark

Oppsummerende sosiokulturelle betraktninger om frikjøring
Frikjøring er et sosiokulturelt fenomen som må forstås i lys av den sosiale og kulturelle
verden. I denne forståelsen har jeg valgt visse perspektiver som følgende kan oppsummeres
slik:
- Det moderne samfunns dynamikk innebærer at individet fristilles fra tradisjonens grep.
Refleksiviteten overtar tradisjonens rolle som norm for hvordan individet skal
forholde seg til en tilværelse hvor hun er fri til å velge sitt eget liv, men denne friheten
medfører også uttrygghet. Tradisjonelle fellesskap er i stor grad oppløst, og det enkelte
menneske eksisterer i en verden hvor ”alt er mulig”, og hvor en må velge.
Individualisme er en kulturell norm ved det moderne samfunn, men samtidig søker en
etter fellesskap som kan gi bekreftelse på ens identitet. Disse fellesskapene kan være
globale i sin utstrekning, og kollektive identiteter baseres på det enkelte individs
individualistiske uttrykk i en global og kommersiell verden.
- Frikjøringskulturen innbefattes av en slik ”verdensforståelse”. Uten disse aspektene
ved det moderne samfunnets dynamikk kunne ikke aktiviteten og kulturen eksistert
slik den gjør. Disse aspektene er bakgrunnen for at frikjøring kan sees som en
subkultur med normer og vaner som er et alternativ til mainstreamkulturen.
- I forklaringen av frikjøring som subkultur har jeg tatt utgangspunkt i Bourdieus
begreper habitus, kulturell kapital, felt og distinksjon. Disse begrepene har gitt gode
forklaringer på deler av frikjøringskulturen og meningsdimensjoner ved denne.
- Jeg har definert frikjørerens habitus gjennom uttrykket ”dra på”. Denne kulturelle
normen ved frikjøring gjennomsyrer hele frikjøringskulturen. Frikjørerne,
frikjøringsmedier og utstyrsleverandører ”dyrker” alle dette ”mantraet”, og det er ved
”å dra på” at frikjøringskulturen uttrykker seg selv. Uttrykket kan karakteriseres som
den sentrale meningsdimensjonen ved frikjøring i en (sub)kulturell kontekst.
- ”Å dra på” blir også et element ved den kulturelle kapital og det distingverer frikjøring
fra andre kulturelle felt. Frikjøreren er ikke frikjører hvis hun ikke kan ”dra på”. Det
betyr også at ”å dra på” er den viktigste faktoren for å oppnå ”kred”, som er et annet
sentralt kapitalelement ved frikjøring. ”Kred” er også helt sentralt i frikjøringens
kulturelle mening.
- Frikjøring er en ekspressiv kultur, hvor ens egne bevegelsesuttrykk viser for omverden
hvem en er. En slik kulturform passer som ”hånd i hanske” på kommersielle
142