View - TEORA - Høgskolen i Telemark

More documents

Recommendations

Info

sponset. For mange er dette en drivkraft som kan muliggjøres gjennom frikjøringsmediene. Det er likevel ikke en grunnleggende drivkraft, men det finnes som en mulighet på grunn av at en har stor glede av å kunne handle i og med elementet snø, og mediene kan realisere denne muligheten. Vi ser også tendensene til at frikjøring blir en del av mainstreammediene, hvor det blir presentert som en distinksjon til idrettsfeltet. Frikjøring presenteres nærmest som noe eksotisk når Sportsrevyen viser bilder fra frikjøringsverden, men det er interessant å se at det finnes flere frikjøringsklipp i NRK 2s ”Svisj–programmer” (i kategorien sport). Spørsmålet er i hvilken grad frikjøring er interessant i forhold til mainstreamkulturen? Snowboardprogrammene på slutten av 1990-tallet ble ingen seersuksess, noe som av snowboarderne selv ble forklart med at det ble for mainstream. Det er klart at subkulturelle fenomen også medialt må presenteres som subkulturer for at det skal få gjenklang. Problemet for mainstreammediene er da at for ”resten” av befolkningen er dette lite interessant, fordi de ikke har forutsetning for å skjønne bevegelsene, kodene, normene og væremåten. I en slik sammenheng tror jeg en kan forklare Fri Flyts popularitet som submassemedie. De favner om både skikjørere, snowboardere og andre former for bratt friluftsliv. Det gjør at ikke bare frikjørere, men også andre grupper aktive friluftslivsutøvere i norsk natur finner magasinet interessant. Et annet aspekt ved Fri Flyt er at de har en seriøs vinkling på hva de gjør. Denne profesjonaliteten har ikke alltid vært en del av såkalte submassemedier, men en slik vinkling gjør at en tar bladet og dets innhold på alvor. Det innebærer også at frikjøring som fenomen blir tatt på alvor. Det er ikke tvil om at magasinet i seg selv har vært en viktig bidragsyter i forhold til at frikjøring som aktivitet og kultur har fått en plass i den norske vinterkulturen. Av den grunn kan magasinet karakteriseres som et ”lite stykke (globalt) Norge”. Det visuelle er essensen i frikjøringsmediene. De kroppslige, ekspressive uttrykkene som fremstår på filmlerretet eller i magasinene fungerer som bevegelsessurrogat for seeren. En blir på denne måten i stand til å stadig utprøve nye kroppslige ”krumspring”. Gjennom Internets inntreden foregår denne kommunikasjonen mellom ”heltene” og ”grasrota” av frikjøringsmiljøet ennå raskere. Den mediale frikjører har til en hver tid full kontroll på hva de 140
ulike ”frikjøringsheltene” foretar seg. En slik enorm kommunikasjonshastighet innebærer også at hva som til en hver tid gir ”kred” er under stadig endring. Derfor må en også være dedikert for å kunne følge med i de endringene som skjer, noe som er en forutsetning for å få ”kred”. ”Kred” er i seg selv en kulturell kapital ved vårt fenomen, en kapital som utvikles gjennom frikjøringsmediene på grunn av at det er i mediene denne kapitalen vises frem. Dette er et generelt trekk ved medienes rolle. De definerer den kulturelle kapital, og dermed definerer de også hvilke kroppslige uttrykk som gjelder. Det medfører at kunnskap om hva som rører seg i frikjøringsmediene også blir en kulturell kapital, som igjen kan være en måte å få ”kred” på. Frikjøringsmediene er selvfølgelig viktig for andre kommersielle aktører, i form av annonsering for sine produkter. Christensen (Ibid:267) peker på hvordan skillet i snowboardmedier mellom annonsører og redaksjonelt stoff er mindre tydelig enn hva det tradisjonelt har vært. Annonsørene forholder seg ikke bare til et subkulturelt meningsunivers, men de er aktivt med å skape og opprettholde det. Dette er et viktig element i den kommersielle tilknytningen frikjøring har, men det betyr likevel ikke at det er fritt frem for kapitalinteressene. Christensen hevder at eksistensen av en subkultur bestående av ulike parter som balanserer sine interesser i en løpende kommunikasjonsprosess, sikrer en viss ivaretakelse av interne verdier (Ibid). Avslutningsvis vil jeg peke på en overordnet funksjon ved frikjøringsmediene, nemlig det å skape et forestilt kulturelt fellesskap. Dette fellesskapet er globalt i sin utstrekning, og er basert på kroppslige handlinger og opplevelser. De visuelle frikjøringsmediene viser bilder som alle frikjørere kan identifisere seg med. Bildene blir dermed kommunikasjonsformen mellom frikjørere, på tvers av landegrenser. Frikjøreren kommuniserer ved handling, ikke verbalt. Og på grunn av mediene kan denne kommunikasjonen foregå i en global målestokk. Den ekspressive handlingen er en kommunikasjonsform som skaper tilhørighet til et kulturelt fellesskap, hvor frikjøringsmedienes funksjon er å definere den kulturelle kapital som gir ”kred” og tilhørighet i dette fellesskapet. 141
Page 1 and 2:
Frode Telseth Dra på Pondus© Frod
Page 3 and 4:
Forord Dette har vært et bra ”å
Page 5 and 6:
Tilnærming .......................
Page 7 and 8:
Kapittel 1 Innledende betraktninger
Page 9 and 10:
Når problemstillingen viser til me
Page 11 and 12:
forklaringsperspektiver på det sam
Page 13 and 14:
forutsetning for at de resultatene
Page 15 and 16:
Mine kvalitative metodiske teknikke
Page 17 and 18:
perspektiver har jeg valgt etter hv
Page 19 and 20:
seg for meg, og jeg har forsøkt å
Page 21 and 22:
komme bort fra at mennesker oppfatt
Page 23 and 24:
Den hermeneutiske sirkel Den hermen
Page 25 and 26:
etyr at en ikke kan forandre innhol
Page 27 and 28:
I en sosiokulturell kontekst er ikk
Page 29 and 30:
spinne på bigjumper og i halfpiper
Page 31 and 32:
på feller og med randoneebindinger
Page 33 and 34:
Vi ser blant annet at uttrykket ”
Page 35 and 36:
telemark var svingen og kulturen. D
Page 37 and 38:
Med andre ord så finnes det et kon
Page 39 and 40:
ort og stå på ski i bunnløs pudd
Page 41 and 42:
Disse eksemplene fra magasinets led
Page 43 and 44:
aktivitet som eksisterer og utvikle
Page 45 and 46:
En frikjører vil gjennom å lese o
Page 47 and 48:
efolkningen. 30 Ikke oppsiktsvekken
Page 49 and 50:
stemmer godt overens med det bildet
Page 51 and 52:
deg. Det kreves at du mestrer dine
Page 53 and 54:
For norske snowboardere, liksom for
Page 55 and 56:
tråkkemaskineffekt i henget, slik
Page 57 and 58:
Det er derimot ikke like positivt a
Page 59 and 60:
løse, i hvert fall er dette neppe
Page 61 and 62:
Oppsummering Én side av å være f
Page 63 and 64:
estemmende for skiopplevelsen, egen
Page 65 and 66:
Naturopplevelse Flere frikjørere t
Page 67 and 68:
farer. Da er den en fin følelse n
Page 69 and 70:
penger. Det er en potensiell melkek
Page 71 and 72:
Snowboard ble i løpet av 1990- tal
Page 73 and 74:
og internasjonalt, og det er ikke f
Page 75 and 76:
De sosiale og kulturelle elementene
Page 77 and 78:
innebærer at en fokuserer på den
Page 79 and 80:
ontologi”, antyder. Sartre bygger
Page 81 and 82:
godt med en oppgave, slik at prosje
Page 83 and 84:
hjelpe deg i slike situasjoner. Jo
Page 85 and 86:
om naturen, og medført det en på
Page 87 and 88:
som man registrerer på vei oppover
Page 89 and 90:
vår personlige væremåte som vi h
Page 91 and 92:
osv. Alle disse elementene vil selv
Page 93 and 94:
Nordre Dyrhaugstind 67 før det bli
Page 95 and 96: Frikjøringens situerte egenart Fri
Page 97 and 98: Det er frikjørerens kropp som muli
Page 99 and 100: Det bringer oss over til neste delk
Page 101 and 102: Det er vel ingen tvil om at frikjø
Page 103 and 104: selv, men fra utøvernes evne til
Page 105 and 106: sine flowopplevelser. Tiden går ik
Page 107 and 108: Lek og improvisasjon I følge Johan
Page 109 and 110: Jørgensens store poeng er at ekspe
Page 111 and 112: og faktisiteten, konstitueres frikj
Page 113 and 114: utenforstående vil nok svaret vær
Page 115 and 116: Kapittel 5 Frikjøring som sosiokul
Page 117 and 118: Individets fristilling Individualis
Page 119 and 120: samfunnskonteksten. Det vil med and
Page 121 and 122: handle i verden. Friheten blir ogs
Page 123 and 124: hvert en kjerne i identiteten, som
Page 125 and 126: Frikjøring innebærer ikke at den
Page 127 and 128: å fange deg i dette fellesskapet.
Page 129 and 130: En kort introduksjon av Bourdieus b
Page 131 and 132: fortjeneste, blir det knyttet ekstr
Page 133 and 134: kommersielle interesser, fordi de e
Page 135 and 136: sosiale og kulturelle liv, kan vikt
Page 137 and 138: seg på ski eller snowboard, men og
Page 139 and 140: frikjøringskultur nærmest et resu
Page 141 and 142: og handlingene er alle i denne pakk
Page 143 and 144: kapitalistiske system, for ekspress
Page 145: Mediekultur Vi lever i dag i et med
Page 149 and 150: interesser, som dermed kan omgjøre
Page 151 and 152: kaster seg utfor bratte fjellsider,
Page 153 and 154: ”Kred” Frikjøreren som ”drar
Page 155 and 156: eksistensielt forhold mellom frikj
Page 157 and 158: det samme resultatet. For mange fri
Page 159 and 160: Ese, Jo (2004): Helsar ein enno på
Page 161 and 162: Krogh, Thomas m fl (2003): Historie
Page 163 and 164: Sørensen, Øystein (1998): Hegemon
show all

View - TEORA - Høgskolen i Telemark

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?