View - TEORA - Høgskolen i Telemark

Mediekultur
Vi lever i dag i et mediesamfunn, hvor moderne medier spiller en viktig rolle i eksempelvis
unges oppvekstvilkår. Det er klart at det får betydning for hvordan ungdomskulturen fremstår.
Frikjøring som subkulturelt fenomen hadde ikke hatt den utbredelse som det har uten
frikjøringsmediene. Det viktigste i denne forbindelse er hvordan frikjøringsmediene fungerer
som et område for kulturell identifisering. Christensen (Ibid) konkluderer med følgende i
denne sammenheng:
Snowboardmedier er mer enn noe et kulturelt område for selvreferanser og identifisering.
Medienes avbildninger av bevegelsesmønstre og kroppskultur gir den enkelte tilgang på
sekundære formidlete erfaringer fra et kulturelt felt nær ens egne opplevelser, som gir utvidet
kompetanse, noe å strekke seg etter, samtidig som betydningen av det kulturelle fellesskapet
en føler seg som en del av, bekreftes. Engasjementet forsterkes også gjennom medienes
innhold: Bilder som utfordrer utøvernes fysiske kapasitet, mot, kreativitet og balanseevne
maksimalt, gir et sterkt følelsesmessig engasjement. Det sublimes tiltrekning og fascinasjon
forsterker affektene. Den sult etter egne bevegelser som representasjoner av andres bevegelser
skaper, gjør konsumpsjonen av snowboardmedier til et bad i en visuell fornyelseskilde, og et
møte med seg selv, sine idealer og sine tilhørigheter. (Ibid:274-275)
Frikjørernes ekspressivitet er et grunnleggende element for at mediene kan fungere på den
måten som Christensen her forklarer. Gjennom frikjøringsmediene bygges det opp under det
jeg tidligere har forklart ut fra Bourdieus begreper habitus, felt, distinksjon og kulturell
kapital. Mediene både produserer og reproduserer disse kulturelle kodene, tegnene,
symbolene og normene. Slik kan de konstruere nye uttrykk, men ikke uten at disse uttrykkene
har resonans i miljøet. Eksempelvis er frikjørerens habitus en individuell norm uttrykt
gjennom ”å dra på” i alle sammenhenger, og dette må mediene ta hensyn til i sin
”konstruksjon” av ”frikjøringsvirkeligheten”.
Den ekspressive frikjører, som er relevant i en medial kontekst, er han 108 som tøyer strikken
litt lenger enn de andre. Dermed blir han også avbildet i magasiner eller får filmsekvenser.
Har en først blitt avbildet vil en også ha skaffet seg et navn, og har muligheten til å bli
108 Nå bruker jeg bevisst benevnelsen han, fordi det er stor overvekt av det mannlige kjønn i frikjøringsmediene.
Kvinnelige frikjørere er med i filmer, og magasiners reportasjer og bilder viser også kvinnelige kjørere, men de
er i klart undertall. Årsaken til dette kan vel antakeligvis forklares med bakgrunn i at det generelt er flere menn
som driver med frikjøring, og dermed er det også flere menn som drar litt mer på, hopper litt høyere og kjører litt
fortere.
139