View - TEORA - Høgskolen i Telemark

View - TEORA - Høgskolen i Telemark View - TEORA - Høgskolen i Telemark

26.07.2013 Views

idretten og det ”etablerte” friluftslivet. Det er en distinksjon for de fartsfylte og moderne ungdommene, som skal uttrykke hvem de er i en kaotisk verden. Da er det vanskelig å si at dette er en naturlig utvikling av det norske friluftslivet, selv om mange frikjørere har en bakgrunn fra tradisjonelle friluftslivsturer. Uansett må frikjøring sees på som et eget fenomen. Frikjøringsaktivitetens og frikjøringskulturens utbredelse krever og fortjener det. Det er et kulturelt ”kjennetegn” ved frikjøring som tydeligere kan distingvere frikjøringen fra eksempelvis friluftslivsfeltet. Dette er et kjennetegn som jeg flere ganger har vært inne på, men med vilje ennå ikke har begrepsfestet. Årsaken til dette er at begrepet på en karakteristisk måte kan sies å være en fellesbenevnelse for det subkulturelle frikjøringsfeltets distinksjoner, habitus, felt og kulturelle kapital. Begrepet kan også fungere som en oppsummering av dette delkapittelet om subkultur og subkulturell kapital, og det åpner opp for å blant annet gi noen flere perspektiver på frikjøringsmediene og deres rolle. Frikjøring subkultur; en ekspressiv kultur Ekspressivitet 101 er altså begrepet som skal samle trådene i fremstillingen om frikjøring som subkultur. Gjennom å handle som frikjører og å være tilknyttet frikjøringskulturen og dens kulturelle kapital, fremstår den enkelte frikjører som et ekspressivt individ. Aktiviteten og kulturen uttrykker hvem en er. En ekspressiv aktivitet som frikjøring innebærer at kulturelle koder, symboler og spilleregler må forstås i lys av at de skal skille deg ut fra ”hopen”, men på samme tid skal de også skape tilhørighet og trygghet til andre individer innen frikjøringskulturen. Ekspressivitet henspeiler likevel først og fremst på hvordan aktiviteten, det kroppslige uttrykket, kommuniserer med omverden, hvor en først og fremst gjennom sine kroppslige bevegelser konstruerer et uttrykk for hvem en er. Det kroppslige uttrykket er en del av frikjøringens kulturelle pakke, hvor alle de (sub)kulturelle elementene ligger implisitt. Kodene, normene, symbolene, væremåten, språket 101 Bourdieu er i ”Distinksjonen” inne på elementer ved slike ”nye” aktiviteter (må sees i sammenheng med at ”Distinksjonen” ble utgitt i 1979), hvor han snakker om forskjellen mellom tradisjonelle idretter og det han kaller ”Californian Sports”. Her tenker Bourdieu på idrettslige aktiviteter som eksempelvis seiling, surfing, klatring osv, som kjennetegnes av en form for ekspressivitet. Bourdieu fremhever blant annet hvordan utstyr nærmest er viktigere enn aktiviteten i seg selv, men også hvordan disse aktivitetene konstruerer en veldig sterk kulturell og symbolsk kapital. Dette er dessverre en del av ”Distinksjonen” som ikke er med i den norske oversettelsen, men for den som ikke behersker det franske språket, finner en disse tankene i den engelske utgaven (Bourdieu 1984). 134

og handlingene er alle i denne pakken, og deres funksjon er å skape en kollektivisme av det som egentlig er et individuelt prosjekt. Frikjøringens ekspressivitet blir dermed også et kollektivt prosjekt, eller kanskje bedre et masseindividualistisk prosjekt. 102 Dette kan forstås ut fra det faktum at handlingene er helt sentrale også i denne sammenheng, og at det er gjennom handlingene den kollektive identiteten blir etablert. I følge sosiologen Alberto Melucci (1992 i Christensen 2001) er oppbygging av gruppespesifikke aksjonsfelt årsaken til at moderne kollektive identiteter oppstår. I denne prosessen aktiveres relasjonene mellom de kommuniserende aktørene, og det investeres emosjonelt i handlinger som binder fellesskapet sammen (Ibid). Christensen (Ibid) skriver videre: ”Snowboard subkultur idealiserer individualisme og særpreg, samtidig som det å dyrke tilhørigheten til gruppen og kollektivet skaper trygghet.” (Ibid:287). Dette gjelder også for dagens frikjøringsmiljøer. Individualisme og særpreg er en kulturell norm, men det hjelper ikke å være individualist hvis ingen har forståelse for dine individualistiske uttrykk. Hvis ingen skjønner hva du gjør og hvorfor du gjør det. Frikjøring som ekspressiv aktivitet og frikjøreren som et ekspressivt individ er derfor avhengig av aktører som kan forsterke identitetskonstruksjonen, og her spiller submassemedier, i vår forbindelse frikjøringsmedier, en viktig rolle. Men før jeg går nærmere inn på mediene vil jeg igjen se litt nærmere på det moderne selvet og den moderne ”identitetshunger” på bakgrunn av frikjøring som en ekspressiv kultur. Det moderne selvet Overskriften er med hensikt hentet fra Finn Skårderuds bok ”Uro”, som har undertittelen ”en reise i det moderne selvet” (Skårderud 2001). Denne boken gir noen tankevekkende perspektiver på vår tids ”identitetshunger” i en kaotisk verden. Blant annet skiller Skårderud, med ”ville kropper” som erfaringsfelt, mellom helt og halvt vanvidd. Det hele vanviddet er når en er ”rablende” gal, noe som kroppen ikke kan skjule (Ibid:394), men det halve vanvidd er for mange vanskeligere å fatte. Det halve vanvidd i kroppslig atferd er alle de ytterliggående kroppslige atferder som omtales som om de var vanvidd (Ibid). Frikjøring er et slikt fenomen. Det halve vanvidd er i følge Skårderud ikke i seg selv typisk for vår tid, men 102 Masseindividualisme er et begrep jeg har hentet fra Olsen (2000) 135

og handlingene er alle i denne pakken, og deres funksjon er å skape en kollektivisme av det<br />

som egentlig er et individuelt prosjekt. Frikjøringens ekspressivitet blir dermed også et<br />

kollektivt prosjekt, eller kanskje bedre et masseindividualistisk prosjekt. 102 Dette kan forstås<br />

ut fra det faktum at handlingene er helt sentrale også i denne sammenheng, og at det er<br />

gjennom handlingene den kollektive identiteten blir etablert.<br />

I følge sosiologen Alberto Melucci (1992 i Christensen 2001) er oppbygging av<br />

gruppespesifikke aksjonsfelt årsaken til at moderne kollektive identiteter oppstår. I denne<br />

prosessen aktiveres relasjonene mellom de kommuniserende aktørene, og det investeres<br />

emosjonelt i handlinger som binder fellesskapet sammen (Ibid). Christensen (Ibid) skriver<br />

videre: ”Snowboard subkultur idealiserer individualisme og særpreg, samtidig som det å<br />

dyrke tilhørigheten til gruppen og kollektivet skaper trygghet.” (Ibid:287). Dette gjelder også<br />

for dagens frikjøringsmiljøer. Individualisme og særpreg er en kulturell norm, men det hjelper<br />

ikke å være individualist hvis ingen har forståelse for dine individualistiske uttrykk. Hvis<br />

ingen skjønner hva du gjør og hvorfor du gjør det.<br />

Frikjøring som ekspressiv aktivitet og frikjøreren som et ekspressivt individ er derfor<br />

avhengig av aktører som kan forsterke identitetskonstruksjonen, og her spiller<br />

submassemedier, i vår forbindelse frikjøringsmedier, en viktig rolle. Men før jeg går nærmere<br />

inn på mediene vil jeg igjen se litt nærmere på det moderne selvet og den moderne<br />

”identitetshunger” på bakgrunn av frikjøring som en ekspressiv kultur.<br />

Det moderne selvet<br />

Overskriften er med hensikt hentet fra Finn Skårderuds bok ”Uro”, som har undertittelen ”en<br />

reise i det moderne selvet” (Skårderud 2001). Denne boken gir noen tankevekkende<br />

perspektiver på vår tids ”identitetshunger” i en kaotisk verden. Blant annet skiller Skårderud,<br />

med ”ville kropper” som erfaringsfelt, mellom helt og halvt vanvidd. Det hele vanviddet er<br />

når en er ”rablende” gal, noe som kroppen ikke kan skjule (Ibid:394), men det halve vanvidd<br />

er for mange vanskeligere å fatte. Det halve vanvidd i kroppslig atferd er alle de<br />

ytterliggående kroppslige atferder som omtales som om de var vanvidd (Ibid). Frikjøring er et<br />

slikt fenomen. Det halve vanvidd er i følge Skårderud ikke i seg selv typisk for vår tid, men<br />

102 Masseindividualisme er et begrep jeg har hentet fra Olsen (2000)<br />

135

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!