View - TEORA - Høgskolen i Telemark

tilbake til viktige elementer ved hva som kjennetegner en metode, og hvordan disse har
betydning for mitt arbeid.
Det er to hovedformer av metodisk tilnærming i samfunnsvitenskapene. Disse tilnærmingene
gjør en med grunnlag i hvilken form de data en undersøker har, mykdata eller harddata. Ut fra
dette taler en om kvalitative (mykdata) og kvantitative (harddata) metoder (Holme og Solvang
1991). En enkel, men beskrivende forklaring på hovedskillet mellom disse formene, er bruken
av tall, som tilhører en kvantitativ tilnærming. Min problemstilling innebærer at det er
utelukkende mykdata 2 som er av betydning i besvarelsen av min oppgave. Fokuset er
forståelse, mening, opplevelser og handlinger, som alle har en kvalitativ form. Derfor er det
naturlig at min tilnærmelse til disse elementene ved ”frikjøringsverdenen” også er kvalitativ,
men hva kjennetegner egentlig kvalitative metoder?
Kvalitative metoder innebærer liten grad av formalisering. Metoden har forståelse som et
primært siktemål, for eksempel tolkning med hensyn til meningsrammer, motiver, sosiale
prosesser eller sammenhenger (Holter 1990). Det sentrale blir dermed at en gjennom ulike
former for innsamling av data makter å skape en dypere forståelse for det problemkomplekset
en studerer, og hvilken totalsammenheng dette står i (Holme og Solvang 1991).
Kalleberg (1990:24) finner det på sin side rimelig å legge vekt på to poenger ved kvalitative
metoder: For det første søker en gjennom bruken av disse metoder å komme i et direkte og
nært forhold til dem eller det som utforskes. Ved hjelp av disse tilnærmingene ønsker en
direkte å kunne observere folks tale eller atferd. Det er ofte vanlig at forskeren gjør det samme
som dem som utforskes. Denne samhandlingen er påkrevd for å kunne forstå personene i
feltet ut fra deres egne premisser. For det andre refereres det ved kvalitative metoder ikke til
en, men flere forskjellige teknikker, for eksempel direkte observasjon, informant- og
respondentintervjuing, dokumentanalyse og direkte deltakelse. Jeg vil i det følgende kortfattet
presentere de metodiske teknikker jeg har benyttet meg av, og da vil leseren møte igjen flere
av disse.
2 Begrepet data klinger i denne kvalitative sammenhengen ikke helt godt i mine ører, og kanskje ikke i leserens
ører heller. Men data henspeiler både på kvalitative og kvantitative resultater i forskningsøyemed. Det er derfor
ikke feil å benytte begrepet, heller ikke i en etymologisk betydning (data er noe som er ”gitt” eller ”bevilget”).
8