View - TEORA - Høgskolen i Telemark

frikjøringskultur nærmest et resultat av kommersielle interesser. Uten disse hadde ingen
kunnet drive med frikjøring og andre ”moderne” aktiviteter, som elvepadling, basehopping,
terrengsykling osv. Som jeg nevnte i kapittel 3 (se side 34), er det ikke uten videre enkelt å
lage utstyr til dette formålet 99 . Dermed er alle ski- og brettinteresserte fanget i kapitalismens
favntak. Dette er et aspekt ved aktiviteten og kulturen frikjørerne tar med på kjøpet, for det
viktigste er å stå på ski eller snowboard.
Det betyr likevel ikke at en ikke kan være kritisk til det samme systemet. Jeg kjenner til flere
frikjøringsmiljøer hvor det gir ”kred” å være kritisk til kommersialismen. Det er viktig at
frikjørerne er kritiske til slike aktører fordi frikjørerne selv må være de viktigste
premissleverandørene i utviklingen av sin egen aktivitet. Det er nok å la blikket gli over til
idrettens verden for å se hvor langt det kan gå når kommersialismen, ikke minst i form av
media styrer innholdet. 100
Kommersielle aktører er en del av moderne menneskers hverdag. Selv om frikjøring bryter
med den norske friluftslivstradisjonen i den forbindelse, er det likevel en form for utvikling av
det samme friluftslivet. Det er klart at frikjøreren som går på skifeller opp på topper i den
norske fjellheimen viderefører en aktivitet som har eksistert i lang tid. Hun er friluftskvinne så
god som noen, men er hun frikjører tilhører hun samtidig også en annen kultur. En kultur som
er mer global, mer preget av en moderne livsform, sterkere knyttet til kommersielle aktører,
og en aktivitet som tydelig skal uttrykke hvem hun er. Men så sant hun går på topper,
opplever natur og ikke bare har et instrumentelt forhold til turen, for å kjøre ned igjen et sted
ingen har gjort tidligere, driver hun også friluftsliv.
Egentlig er det ikke så viktig om det er friluftsliv eller ikke, men den oppfatningen om at dette
er et kraftig brudd med det norske friluftslivet holder likevel ikke mål. Denne oppfatningen er
uansett karakteristisk på grunn av at en kategoriserer aktiviteter og utøvere, som har som
funksjon å kunne skille mellom fenomener og deres utøvere. ”Noe er noe, og noe annet er noe
annet.” For den som skal selge produktet frikjøring, kan en slik kategorisering være nyttig på
grunn av at en får distingvert fenomenet. Frikjøring er noe annet enn den ”hegemoniske”
99 Et unntak kan være klær, og det er litt underfundig at det iblant mange av verdens mest kjente jibbere, som for
eksempel svenske Jon Olsson (se blant annet Fri Flyt 20-2002), er utbredt å strikke sine egne luer.
100 For eksempel endrer idretter seg på grunn av at de skal tilpasses fjernsynsruta. Langrenn kan fungere som
eksempel i denne sammenheng. Andre graverende eksempler er at landslagstrenere ikke får teste ut de spillerne
de vil, fordi media krever at de kjente spillerne, eksempelvis David Beckham, skal spille privatlandskamper, slik
at tv-seerne sitter klistret til skjermen. Det er frihet det…
133