View - TEORA - Høgskolen i Telemark

forsterking av den kroppslige habitus. Nettopp på grunn av dette samsvaret mellom språk og
kroppsspråk. En habitus som rotfestes på grunn av de kroppslige opplevelsene: ”Å dra på” og
å vise hvem jeg er basert på en leken tilnærmelse til verden.
Frikjøring og friluftsliv
Friluftsliv er ikke på samme måte som idrett preget av organisering og standardisering.
Friluftsliv er i utgangspunktet preget av frihet til å gjøre hva en vil i pakt med naturen. I møte
med fri natur ligger mulighetene åpne for ungdommer å definere sin egen identitet. For mange
ungdommer er det likevel noe gammelt, tradisjonelt og traust over friluftslivet, noe som hører
voksenverden til. Ungdomskultur handler om å opposisjonere mot nettopp en slik verden, og
friluftsliv er et fenomen som ”alle” etablerte driver med. Av den grunn er det ikke uten videre
enkelt å tilkoble seg en ”rådende” voksenkultur. Det er dermed ”riktigere” å velge aktiviteter
som egentlig innebærer mange liknende verdier og erfaringer, men som på samme tid også er
en distinksjon til friluftslivets etablerte ”nikkersadel”. 98
Frikjøring er ikke et kraftig brudd med den norske friluftslivstradisjonen, men det bryter med
noen verdier som har vært sentrale i en friluftslivssammenheng. Blant annet fraværet av
kommersiell innblanding, selv om det i dag også kan sies å være en sannhet med
modifikasjoner. Friluftslivsidealistene er vel færre i dag enn for tjue år siden, å lage eget
utstyr er ikke like vanlig lenger og kommersialismen er absolutt tilstedeværende (det er bare å
åpne Turistforeningens medlemsblad, ”Fjell og Vidde” for å finne eksempler på dette).
Men det norske friluftslivet har likevel ikke den samme tilknytningen til kapitalistiske aktører
som frikjøringen har. Der det norske friluftslivet i hundre år har vært en motkultur til
kapitalismen, blant annet i betydning ”byens larmende industrivesen”, er dagens moderne
98 I hvilken grad slutter ungdom å gå på tur? Den Norske Turistforening har satset på ungdom de siste årene.
Blant annet med såkalte Base Camper, som er ”leirer” på ca en ukes varighet, og disse har vært en suksess.
Aktivitetene på Base Camp er varierte, men innslagene av litt mer ”eksotiske” og ”bratte” aktiviteter som
brevandring, breklatring, fjellklatring osv har preget reklameringen for disse campene. Det kan tolkes dit hen at
ungdom ikke velger vekk det å være ute i naturen, men det må være spennende aktiviteter som appellerer til
deres generelle livsform (eller livsverden). Disse aktivitetene er derimot ikke noe ”alle” er sosialisert til, på
grunn av at aktivitetenes karakter innebærer at foreldre og andre sosialiseringsagenter ikke har erfaring med slike
aktiviteter. Det er jo tross alt bare noen få prosenter av Norges befolkning som driver med slike aktiviteter. Det
er heller ikke slik at norsk ungdom bare ønsker ”bratte” aktiviteter. Det er selvfølgelig mange som både går
”tradisjonelle” turer i fjellet, jakter, fisker, brenner bål osv. Statistikk på dette området finnes blant annet i Odden
og Aas (2002). Et annet interessant perspektiv i denne forbindelse er Skogens (1999) prøveforelesning til dr.
polit. graden om jegere og snowboardere blant ungdommer i Trysil, hvor jegerungdommens aktivitet på samme
måte som snowboardernes er uttrykk for identitetsprosjekter. Jegerne velger tradisjonen, mens snowboarderne
velger det moderne.
132