View - TEORA - Høgskolen i Telemark

definerer Tangen (1997) som den moderne idrettens rasjonalitet, og må sees som en
grunnleggende drivkraft i idrettens selvrefleksjon.
Frikjøring kan ikke karakteriseres i en slik ”olympisk” kontekst. Ikke på grunn av at frikjøring
ikke handler om å strekke seg lenger, flytte sine egne grenser, men frikjøring er ikke som
idrett rasjonalisert i forhold til at å prestere i en konkurranse er målet med utøvelsen. Det
finnes ingen standard som er nedfelt på grunn av at hver enkelt utøver skal måle seg mot
hverandre. Selv om frikjørere ser på hverandre, lærer av hverandre og har idoler hentet fra den
”store” frikjøringsverden, er ikke de ulike aktivitetselementene standardisert. Det innebærer at
en ikke kan måle prestasjoner på samme måte som en kan gjøre i en idrettskontekst. Dermed
er også frikjøringens aktivitet friere enn det som en kan benevne som idrett.
Idrettsfeltet er i større grad preget av det Sartre kalte det sosiomaterielle handlingsfelt
(Østerberg 1990), som er et felt hvor menneskets materielle omgivelser legger føringer på
hvordan vi kan handle i verden. Idrettens standardisering for å kunne måle prestasjoner og
resultater opp mot hverandre, er et eksempel på hvordan de sosiomaterielle omgivelsene
legger bånd på hvor fri idrettsutøveren er i sin utøvelse.
Men frikjøring har også sine konkurranseformer. Som nevnt i beskrivelseskapittelet (se side
62), handler for eksempel en frikjøringskonkurranse om å kjøre ned en urørt fjellside, hvor
deltakerne blir bedømt for fart, teknikk, hopp og sporvalg. Det er likevel en grunnleggende
ulikhet mellom frikjørere som konkurrerer og idrettsutøvere. Mens en idrettsutøver trener
spesifikt for å prestere i en eller flere bestemt(e) konkurranse(r), har frikjøreren ikke rigide
treningsprogrammer for å prestere i konkurranser. De bare er på ski eller snøbrett, og gjennom
leken i og med snøen utvikles ferdigheter som også nyttegjøres i konkurranseformen.
Derfor består frikjøringens totale aktivitet i større grad av frihet i forhold til hva en gjør og
hvorfor en gjør det. Frikjøringsaktiviteten er i seg selv et fullverdig mål for å drive med
nettopp frikjøring. Av den grunn blir friheten også større. Dette medfører også at lekenheten 97
løftes frem som en sentral del av aktiviteten. I en kulturell kontekst trer temaet lek frem som
en viktig kulturell kode ved frikjøring. Lekenheten fremstår ikke bare i form av det å bevege
97 Lek er et sentralt aspekt i Christensens (2001) dr art avhandling. For den som er interessert i lekens betydning
for snowboarderne tilknyttet ”Totten Happy Campers”, er denne lesingen absolutt å anbefale, og mange av
elementene der er relevante også i en mer generell frikjøringssammenheng.
130