View - TEORA - Høgskolen i Telemark

sosiale og kulturelle liv, kan viktige elementer ved habitus likevel være gjeldende i forhold til
frikjørernes sosiale og kulturelle forankring i frikjøringsverdenen. Både tenkemåter,
væremåter, kroppsholdninger og bevegelser innen frikjøringen spinnes ut fra uttrykket ”dra
på”.
Gjennom denne habitusen skiller frikjørerne seg fra store deler av omverden. Hvilke andre
fenomener i samfunnet har ”dra på” som et kulturelt mantra? Uten at jeg med hånden på
hjertet kan si at det ikke gjelder flere, har jeg i mitt eget trange sinn ikke klart å komme opp
med noen. Det som må være nærmest er for eksempel downhillsykling eller aktiviteter innen
den motoriserte verden. Uansett skaper frikjørerens habitus distinksjoner til andre sosiale eller
kulturelle felt i samfunnet, men også andre kulturelle elementer innvirker til at frikjøring kan
sees som et distingverende felt.
Frikjøringsfeltet
Feltene er handlingsarenaer som alle har sine særegne virkemåter med egne koder og
spilleregler (Ibid). Habitus og felt er relasjonelle begrep som får mening og innhold på grunn
av hverandre. Et felt må ha handlende aktører og aktørene må ha en arena å handle i.
Frikjøringsfeltets koder og spilleregler er derfor særegne, og kan ikke uten videre sies å gjelde
for andre sosiale felt. Hensikten med en ”feltanalyse” av frikjøringen er at jeg kan løfte frem
kulturelle elementer ved frikjøring som tydeliggjør frikjøring som en distinksjon til de mest
nærliggende sosiale feltene, nemlig ”idrettsfeltet” og ”friluftslivsfeltet”. 96
Frikjøring og idrett
Først og fremst kan frikjøring defineres som en fri aktivitet. Med dette mener jeg at frikjøring
ikke er underlagt bestemte regler for utøvelse, som for eksempel er tilfelle ved
idrettskonkurranser. En hver idrettskonkurranse har også et helt bestemt mål, som i korthet
handler om å kaste lengst, hoppe høyest eller springe fortest. Noe som også kan uttrykkes i
det olympiske motto: ”Citius - Altius - Fortius” (”høyere - raskere - sterkere”). Dette mottoet
96 Dette må ikke forstås som at jeg definerer idrett og friluftsliv i ”samme bås”. Selv om idrett og friluftsliv har
mange felles elementer, som for eksempel lekens grunnleggende betydning, bruke kroppen og få sterke
opplevelser, er målet med kroppsbruken og opplevelsene særs forskjellig. Både idrett og friluftsliv har mange
likheter med frikjøringsfenomenet, og derfor er de også velegnet som sammenlikningsgrunnlag. Disse likhetene
innebærer også at frikjøring er et motsvar til nettopp idrett og friluftsliv.
129