View - TEORA - Høgskolen i Telemark

kommersielle interesser, fordi de er avhengig av kjøpesterke aktører, og strengt tatt er ikke
ungdommen kjøpesterke. 95 Derfor til bredere aldersmessig nedslagsfelt et fenomen som
frikjøring har, desto mer vellykket er det sett fra en kapitalistisk synsvinkel. Men dette kan
innebære at fenomenets opposisjonelle kraft reduseres, som igjen kan medføre vanskeligheter
med ny oppslutning til frikjøringsfenomenet. For motstanden til det etablerte og det vanlige er
en viktig drivkraft i den subkulturelle meningsdannelsen, og dermed en viktig bestanddel i
den subkulturelle kapitalen.
Disse betraktningene må forstås som nettopp betraktninger, men de sier noe om frikjøringens
kommersielle fundament. De sier også noe om hvorfor frikjøringens kulturelle kapital er så
viktig. For denne kulturelle kapitalen kan omgjøres til økonomisk kapital av kommersielle
aktører. Frikjøringskulturen er gjennomsyret av kommersielle interesser, men det ville vært en
feilslutning å si at det alene styrer aktiviteten, miljøet og kulturen. Frikjørerne lever i en
kulturell ambivalens hvor de vet at de er avhengig av kommersielle aktører, og at disse spiller
en viktig rolle i den kulturelle utformingen. Samtidig handler også frikjøring om å forsøke å
uttrykke dens ”sanne kultur” og kulturelle kapital. Dette skjer gjennom bevegelsene med ski
eller snøbrett i skjønn forening med snøens egenskaper.
I neste delkapittel skal jeg komme tydeligere inn på hvordan elementer ved frikjøringens
bevegelser kan bidra til å tydeliggjøre frikjøring som subkultur, og da skal leseren også få et
nærmere forhold til flere av Bourdieus begreper i forhold til frikjøring.
Frikjørerens habitus
Den viktigste bestanddelen i frikjørerens habitus kan en finne i uttrykket ”å dra på”. I
kapittelet om Frikjøringsfenomenet (se side 64) beskrev jeg dette som et kulturelt mantra,
frikjøringens kulturelle norm. Nå skal jeg se litt nærmere på hvorfor denne normen kan sies å
være frikjørernes habitus: Et kroppslig internalisert skjema som organiserer frikjørerens
praksis. ”Å dra på” er også en kapitalform som uttrykker frikjøringens kjerne. Hvis du ikke
kan ”dra på”, kan du heller ikke være frikjører. Gjennom dette uttrykket tydeliggjøres
95 Et paradoks ved moderniteten er at selv om ungdom er kulturelt fristilt, er de i større grad enn tidligere
avhengig av voksengenerasjonen, og spesielt sine foreldre, fordi en ikke er økonomisk uavhengig. Ungdommer
flest er skoleelever og studenter til langt opp i tjueårene, og selv med deltidsjobber kan det ikke underslå det
faktum at ungdom ikke er den gruppen som økonomisk har mest å rutte med.
127