View - TEORA - Høgskolen i Telemark

fortjeneste, blir det knyttet ekstra oppmerksomhet og dermed forsterket interesse rundt et
fenomen. Selv om det ikke trenger å være tilfelle, ligger det i ”hypen” en ”risiko” for at det
kan bli en kortvarig interesse rundt det som blir ”hypet”, nettopp på grunn av at fenomenet
blir konstruert i en kommersiell verden av kommersielle aktører.
I forhold til frikjøring kan det siste punktet ikke sies å være tilfelle. Det virker stadig som vårt
fenomen er preget av økt tilslutning, selv om jeg ikke har noen tydelig empiri på dette
punktet. Antall besøkende i alpinanlegg og aktivitet i den norske fjellheimen tyder likevel på
flere ski- og brettkjørere enn noen gang tidligere (se http://www.alpinanleggene.no). Et annet
eksempel i denne forbindelse er antall besøkende på skifilmer som blir vist på offentlige
steder. De siste seks årene har firmaet ”Ride” reist rundt i Norge og fremvist skifilmer i løpet
av høsten. De er med andre ord med på å forkorte ventetiden for frikjørere, før vinteren for
alvor setter inn. Jeg har i skrivende stund ikke sett tall for årets turne på landsbasis, men her i
Bø var besøket bedre enn noen gang tidligere. Selv om dette også er svak empiri i en
universell målestokk, peker det i retning av stadig stor interesse for frikjøring.
Det er sikkert noen som vil riste på hodet når jeg omtaler frikjøring som ”hype”, fordi
frikjørerne ikke vil si de driver med frikjøring på grunn av dette. Frikjøring er for den enkelte
frikjører ingen overdrivelse. Det er jeg helt enig i, og dette henspeiler ikke på den enkeltes
oppfatning av hvorfor han eller hun driver med frikjøring. Men hype-uttrykket peker i forhold
til frikjøringsfenomenet på en helt sentral del av fenomenets sosiokulturelle kontekst;
koblingen til ”kapitalismens ånd”. Det kapitalistiske system medvirker til at frikjøring får sitt
eller sine kulturelle uttrykk, og dette uttrykket kunne det ikke fått uten at frikjøring hadde blitt
”hypet” fra disse aktørenes side.
Et konkret eksempel i denne forbindelse er frikjøringens kulturelle uttrykk når det gjelder
klær. Da tenker jeg ikke på de klærne en bruker når en kjører, men på fritidsklærne. Lave
bukser (sægging) og hettegensere 94 er de mest fremtredende uttrykkene, for disse utspringer
fra funksjonalitetsprinsippet som gjelder når en kjører. Forholdsvis vide klær som gjør at en
kan bevege seg fritt uten at klærne hemmer bevegelsene. Sæggebukser og hettegensere har
blitt en universell klesdrakt for dagens unge, sammen med blant annet utstrakt bruk av luer
94 Sæggebukser og hettegensere var et snowboard- og skateplagg, men som også skikjørere, og etter hvert alle, er
i besittelse av. Klærne er altså også et eksempel på at frikjøringskulturen har en klar link bakover til
snowboardkulturen, og at elementene er en videreføring.
125