View - TEORA - Høgskolen i Telemark

gjøre en distinksjon mellom to begreper eller ting. For det andre går det på det som på norsk
kalles ”distingverthet”, det å skille seg ut fra andre på en bestemt måte. Disse to betydningene
av ordet henger sammen. Den distingverte er en som forstår å lage distinksjoner, selv om dét
ikke er nok til å være distingvert. (Ibid)
Min bruk av begrepet distinksjon må sees i en slik sammenheng. Begrepet brukes blant annet
for å vise at frikjøring er forskjellig fra andre aktiviteter, eller deler av frikjøringsaktiviteten er
ulikt en annen del, som for eksempel jibbing og kjøring. Det må i andre sammenhenger
forstås som distingverthet, hvor frikjøringen skiller seg ut på en bestemt måte. Eksempelvis
ved noe i aktiviteten i seg selv, eller ved bruk av spesielle tegn, symboler eller lignende som
har som funksjon å distingvere frikjøring fra andre kulturelle felt.
Bourdieus feltbegrep henspeiler på at de ulike distinksjonene skaper grenser til andre felt i
samfunnet, og dermed får et respektivt felt sine egne koder og spilleregler, som skiller dette
feltet fra andre sosiale og kulturelle felt.
Etter en forholdsvis kort fremstilling av Bourdieu og hans begreper, er det på tide å bevege
seg inn i det subkulturelle 93 ved frikjøringen. Jeg vil starte med noen betraktninger som peker
på elementer ved frikjøringens subkulturelle kapital, som blant annet handler om frikjøringens
kobling til kommersielle interesser. Jeg vil forsøke å forklare dette gjennom uttrykket ”hype”.
Frikjøring subkultur; et ”hypet” fenomen
Jeg benyttet tidligere i oppgaven uttrykket ”hype” i forbindelse med snowboardingens globale
livsform, og dette uttrykket kan lede oss til viktige kjennetegn ved frikjøring subkultur og
frikjøringens subkulturelle kapital. En ”hype” er noe som er hipt og trendy, men på samme tid
er det også noe som på en eller annen måte konstrueres til å bli kulere enn hva de fleste i
utgangspunktet oppfatter det som. En kan kalle dette en kulturell iscenesettelse. Det ligger en
klar overdrivelse i et fenomen som er ”hypet”. For eksempel er vinneren av Idolkonkurransen
på Tv 2 definitivt en slik ”hype”. Gjennom kommersielle interessers ønske om størst mulig
93 Selv om Bourdieu i ”Distinksjonen” ikke er opptatt av subkulturer i denne betydningen av ordet, er
omdreiingspunktet i boken nært knyttet til dette. Gjennom samfunnets ulike distinksjoner basert på ulike
gruppers habitus, formes for eksempel en kulturell kapital tilknyttet denne gruppen, og som skiller denne
gruppen fra andre grupper. Bourdieus begreper har også ved andre anledninger blitt benyttet i en slik
subkulturkontekst. For eksempel i Wacquants (1995) artikkel om profesjonelle boksere i en getto i Chicago.
124