View - TEORA - Høgskolen i Telemark

avviker fra dennes hegemoni 89 (Østerberg 2003). En subkultur kan ikke eksistere uavhengig
av den hegemoniske kulturen, for den er avhengig av å være en distinksjon overfor noe annet.
Det vil si at subkulturer er i opposisjon til og en motstander av rådende kulturelle impulser.
I forhold til frikjøringsfenomenet er tilkobling til denne kulturen noe en selv velger. En fødes
ikke inn i frikjøringskulturen. Dette kan virke selvfølgelig siden jeg tidligere har diskutert
individets fristilling og en oppløsning av tradisjonenes betydning overfor det enkelte
menneske, men subkulturbegrepet kan også innbefatte for eksempel tradisjonelle
klassestrukturer som subkulturer. 90
En subkultur må være identifiserbar for personene som tilhører fellesskapet, og i denne
identifikasjonen er karakteristiske og synlige symboler en viktig bestanddel både for en felles
kulturell identitet innad i gruppen og for å skille subkulturen fra ”hovedkulturen” (Donnelly
1981).
Med denne korte beskrivelsen av subkulturelle kjennetegn skal jeg bevege meg inn i sentrale
trekk ved frikjøring som subkultur, hvor koblingen til frikjøringsmedier (submassemedier),
medier generelt og andre kommersielle aktører tilsluttet frikjøringsfenomenet spiller en viktig
rolle i hvordan en kan forstå frikjøringskulturen. Jeg vil også behørig ta for meg sentrale trekk
ved frikjøringsaktiviteten i seg selv i en subkulturell kontekst. Før jeg kommer så langt må jeg
i korthet presentere mitt teoretiske fundament i min følgende fremstilling, som er
franskmannen Pierre Bourdieus begreper ”habitus”, ”felt”, ”distinksjon” og ”kulturell
kapital”.
89 Hegemoni som kulturelt begrep er kjent gjennom Antonio Gramsci (i Sørensen 1998), i betydningen at (en)
herskende klasse(r) eller gruppe(r) kontrollerer det kulturelle liv med rent intellektuelle midler. Det innebærer at
gruppen som har kulturelt hegemoni konstruerer de kulturelle elementer som skal være bestanddelene i det
kulturelle fellesskapet. Vi kan med et enklere begrep kalle det den rådende kulturen i et samfunn.
90 Dette er hva Peter Donnelly (1981) karakteriserer som ascribed subcultures: “Social categories to which
people belong of particular of birthplace, birth right age or other forms of sociological typing.” (Ibid:566).
Motsetningen til denne typen subkulturer er achieved subcultures: “Those subcultures to which people
consciously attain membership.” (Ibid) Frikjøring som subkultur må forstås som ”achieve subcultures”.
Individet velger selv å tilslutte seg dette miljøet, selv om en ikke må underslå eksempelvis sosialiseringens
betydning. Som tidligere nevnt, er det ikke slik at det moderne individ ikke bærer med seg et levd liv. Det er for
eksempel rent hypotetisk at en ”råner”, som aldri har stått på ski før, skulle bli en del av frikjøringsmiljøet, men
det er i prinsippet mulig. Jeg er av den oppfatning at hva vi er sosialisert til og hvilket kulturelle miljø vi tilhører
har betydning for hvordan vi velger å leve våre liv, selv om Giddens, Baumann, Beckmed flere ikke
nødvendigvis er av den samme oppfatning.
122