View - TEORA - Høgskolen i Telemark

å fange deg i dette fellesskapet. De bygger den globale, kulturelle identiteten rundt deg og din
interesse for ski- eller brettkjøring. Du er fanget i ”kapitalismens jernbur”. 87
Hittil i den sosiokulturelle konteksten har jeg tatt utgangspunkt i modernitetens dynamikk, og
gjennom det har leseren allerede møtt mange sosiale og kulturelle elementer som har
betydning for forståelsen av frikjøringsfenomenet. Jeg vil nå trekke meg ut av modernitetens
dynamikk, og se på forklaringer og teorier som ikke i like stor grad kan plasseres i denne
konteksten, selv om moderniteten og dens dynamikk kan sies å totalt gjennomsyre det sosiale
og kulturelle liv. Jeg har allerede benyttet subkultur om frikjøring, og i det følgende vil jeg se
nærmere på frikjøring som subkultur og frikjøringens subkulturelle kapital.
Subkultur og subkulturell kapital
Før vi nærmere diskuterer frikjøring i lys av subkultur, må det igjen understrekes at frikjøring
som subkultur ikke er en ensartet gruppe. Selv om jeg i forrige delkapittel trakk frem
tilnærmingen mellom skikjørere og snowboardere som har skjedd de siste årene, betyr det
ikke at forskjeller ikke eksisterer. Som flere ganger nevnt tidligere, frikjøring er mangfoldig:
Aktivitetsuttrykkene er ulike, risikovillighet varierer fra gruppe til gruppe, fra individ til
individ, forskjellige verdigrunnlag eksisterer, noen kobler seg til kommersielle interesser,
andre tar i større grad avstand fra disse.
Frikjøringens mangfoldighet er et utrykk for ulike individers forskjellige prosjektvalg
innenfor en og samme kultur. Samtidig er det altså et mangfold av kulturer, men som også har
en kjerne hvor den enkeltes livsverden konstitueres av opplevelser som alle frikjørere innehar:
Gleden ved å kjøre på ski eller snøbrett.
Subkulturbegrepet er i seg selv preget av mangfoldige forklaringer. Hva en legger i begrepet
har endret seg siden begrepet ble en del av kulturforskningen i tiden etter andre verdenskrig. 88
Det er uansett noen sentrale elementer som ligger til grunn for at en kan karakterisere en
kultur som subkultur. Det må være et alternativ til mainstreamkulturen, hvor normer og vaner
87 Jernburet er et sentralt element i Max Webers sosiologi. Se for eksempel Weber (1981).
88 Christensen (2001) vier det første kapittelet i sin dr. art. avhandling til ungdoms- og subkulturforskningen,
hvor han også redegjør for ulike perspektiver på begrepet. Subkulturbegrepet og forskning på subkulturer fantes i
tiden før andre verdenskrig, spesielt i USA, men i forhold til antropologi og kulturforskning generelt er det i
1950- og 1960-årene det blir en viktig del av fagområdenes vitenskaplige undersøkelser.
121