View - TEORA - Høgskolen i Telemark

egenskaper. Det medfører ulik stil både når det gjelder kjøring og hopping, men det er ikke så
forskjellig at en ikke kan sammenligne seg med skikjørere og vice versa. Det innebærer at det
er i dag en økt forståelse innad i frikjøringsmiljøet, snowboardere er anerkjent av skikjørerne
og omvendt.
Det andre er det vi kan kalle et kulturelt aspekt ved denne enheten mellom skikjørere og
snowboard. Ved å kunne gjøre det samme aktivitetsmessig, blir også verdigrunnlaget likere.
Det skjer også gjennom at alle vil beherske alt. Det som kunne vært en verdikonflikt mellom
jibbere og kjørere, fremstår imidlertid som en berikelse og et mangfold ved
frikjøringskulturen.
Dette mangfoldet som uttrykkes gjennom et utall teknikker, varianter, triks, stil, språklige
avleiringer osv har en felles forståelseskjerne innad i kulturen. Når Seth Morrison kommer i
ekstrem fart, drar utfor en 30 meters klippe og utførerer en sideveis backflip (baklengs salto),
synes både kjørere og jibbere at dette er ”rått” og ”kult”. En slik felleskulturell kjerne vil si at
frikjøringens kulturelle identitet er sterkere enn den har vært tidligere, og denne kulturelle
identitetens funksjon er å samle frikjørerne innad og markere dem utad. Det er med andre ord
”oss mot dem”.
Denne kulturelle identiteten er global, som manifesteres gjennom en felles verdensforståelse i
forhold til aktiviteten og kulturen. En kan identifisere seg med frikjørere fra fjerne
himmelstrøk på grunn av en felles kulturell identitet. Dette bidrar igjen til å utvide den
kulturelle horisonten, og frikjørernes kulturelle identitet blir ikke bare regional og nasjonal,
men også global. Det betyr ikke at det slik for alle. Noen har sin kulturelle identitet knyttet til
sine tre beste kompiser, og området rundt skiheisen i Røldal, andre i de alpine Lyngsalpene
eller et frikjørerfellesskap i Chamonix, men den globale muligheten er der gjennom en felles
kulturell identitet, som gjør at det globale forestilte frikjørerfellesskapet er tilgjengelig for
innkobling.
De kommersielle aktørene ser selvfølgelig at flest mulig skal gjøre dette, for den kulturelle
identiteten blir sterkere til flere som tilsluttes, og det vil si at produkter lettere blir solgt.
Magasiner, filmer, klær og annet utstyr konstrueres til å bli en del av identitetspakken. I det
frikjøreren tilslutter seg dette kulturelle fellesskapet, står de kommersielle instansene klar for
120