View - TEORA - Høgskolen i Telemark
View - TEORA - Høgskolen i Telemark View - TEORA - Høgskolen i Telemark
dag også vender nesen bakover og revitaliserer gamle kulturelementer, som eksempelvis bunaden, overstrømmes vi av kulturelle impulser fra hele den vestlige verden, og spesielt fra en glorifiserende amerikansk kultur. Et relevant eksempel i frikjøringskonteksten er ca 20 år tilbake i tid, da telemarkkjøring ble populært i Norge. En stil som ble oppfunnet i Morgedal for over 150 år siden, men som i 100 år nærmest hadde ligget død som aktiv skikultur. Alle nordmenn som gikk på tur behersket fjelltelemarksvingen, men i alpinanleggene var alpint enerådende. Telemarksvingen fikk sin renessanse i løpet av 1980-tallet, men impulsene kom da fra Nord Amerika, der ”løs hæl” lenge hadde eksistert som aktiv skikultur. Telemarkkjøringen fikk et subkulturelt preg når den returnerte til moderlandet, en opposisjon til den rådende alpinkulturen. To aspekter ved telemarksbølgen er sentrale i denne sammenheng. Det ene er at impulser fra en annen del av verden får innflytelse i den norske skikulturen og det andre er det subkulturelle fellesskapet som kjennetegnet ”telemarkerne” på 1980-tallet. Begge disse aspektene gjenspeiles enda klarere når snowboardingen befestet seg som vinterkulturelt uttrykk på 1990-tallet. Snowboardkulturen var (og for så vidt er) 86 et prakteksempel på hvordan en global subkultur konstruerer makt over unge menneskers sinn. Aktiviteten var i seg selv subkulturell, symbolsk uttrykt gjennom snowboardernes flytende ferd i landskapet med ryggen vendt mot resten av verden (Christensen 2001:285). Tilhørende aktiviteten fulgte det med særegne handlingsmønster, væremåter, klær, språk, musikk og medier. Med andre ord ble det konstruert en egen livsform, en egen kultur og et eget samfunn som skilte snowboarderne fra resten av verden. Den store oppslutningen og ”hypen” som fenomenet gjennomgikk ble muliggjort gjennom globale prosesser, som igjen var mulig ved det modernes dynamikk. Ulike former for kommunikasjonsteknologi har medført en ny samfunnstype, hvor dagens mennesker skaper tilhørighet og fellesskap også gjennom forskjellige teknologiske ”dingser”. Internet og mobiltelefon, med SMS og MMS, har endret samfunnets karakter, og øker globaliseringsprosessene ennå tydeligere. Individets refleksivitet endrer vår bevissthet om den sosiale verden. Vi trenger ikke lenger å være sosiale i betydningen av å være fysisk til stede sammen med andre, men det kan foregå gjennom trådløse nettverk. 86 Men i dag er snowboardkulturen ikke i like stor grad en distinksjon til telemark og alpint. Alle har smeltet sammen i frikjøringskulturen. Jeg skal presisere dette mer inngående senere i kapittelet. 118
Frikjøring innebærer ikke at den enkelte frikjører atskiller seg fra andre frikjørere. Frikjøring er en aktivitet og en kultur hvor det sosiale fellesskapet er av stor betydning. Christensen (Ibid) viser hvordan sosial samhandling er en viktig del av ”Tottenklanens” liv i Hemsedal. Frikjøreren er derfor et sosialt individ, men i forhold til kommunikasjonens betydning i denne sammenheng innebærer det at en gjennom verdensveven og frikjøringsmedier kan slutte seg til et større fellesskap enn det som er i Oppdal, Hemsedal, Narvik eller hvor det skal være. En kan finne mennesker i store deler av verden som har like interesser. Det bygges opp under det Anderson (1996) kaller et forestilt fellesskap. Forestilte fellesskap Forestilte fellesskap trenger ikke å eksistere bare på et bestemt sted, region eller nasjon, men kan også være internasjonale. Slike verdensomfattende internasjonale fellesskap er i seg selv et trekk ved det modernes globale prosesser, og det er bare mulig på grunn av mediers og andre kommunikasjonsformers refleksive prosesser ved seg selv og for den enkelte samfunnsaktør. Frikjøringskulturen er en fortsettelse av snowboardingens globale ungdomskultur. De aktivitetsuttrykkene som kjennetegnet de lekne snowboarderne er blitt adoptert og forsterket gjennom skikjøringens renessanse. I dag kan en si at skikjørere og snowboardere eksisterer i den samme ”kulturelle sekken”. Det finnes selvfølgelig ulike aktivitetsuttrykk, men det er ikke snowboarderne som gjør noe og skikjørerne noe annet. Det er forskjellige grupper uavhengig av utstyret på bena som har rendyrket visse former for bevegelse. Noen er rene jibbere, noen er rene kjørere osv, men de fleste gjør alt, eller i beste fall forsøker å beherske alle elementer ved frikjøringen. Det kan umiddelbart tenkes at denne sammensmeltingen visker ut enkelte særpreg ved aktiviteten, men jeg tror det heller vil være en styrke for frikjøring som et sosialt system. ”Sammen er vi sterke” er et velkjent slagord, og det er ting som tyder på at enheten mellom snowboard og skikjøring bærer i denne retningen. Det ene er det aktivitetsmessige. Fra kapittel 3 husker leseren forhåpentligvis at dagens ulike skityper har forskjellige egenskaper, egenskaper som gjør at skikjørerne kan flyte i snøen og trikse i parken på samme måte som snowboarderne. At skikjørere og snowboardere kan kjøre og jibbe på like vilkår, er en styrke for videre utvikling, og dermed også for interessen rundt frikjøring. Det er selvsagt slik at ski og snowboard er to forskjellige redskaper, som har ulike 119
- Page 73 and 74: og internasjonalt, og det er ikke f
- Page 75 and 76: De sosiale og kulturelle elementene
- Page 77 and 78: innebærer at en fokuserer på den
- Page 79 and 80: ontologi”, antyder. Sartre bygger
- Page 81 and 82: godt med en oppgave, slik at prosje
- Page 83 and 84: hjelpe deg i slike situasjoner. Jo
- Page 85 and 86: om naturen, og medført det en på
- Page 87 and 88: som man registrerer på vei oppover
- Page 89 and 90: vår personlige væremåte som vi h
- Page 91 and 92: osv. Alle disse elementene vil selv
- Page 93 and 94: Nordre Dyrhaugstind 67 før det bli
- Page 95 and 96: Frikjøringens situerte egenart Fri
- Page 97 and 98: Det er frikjørerens kropp som muli
- Page 99 and 100: Det bringer oss over til neste delk
- Page 101 and 102: Det er vel ingen tvil om at frikjø
- Page 103 and 104: selv, men fra utøvernes evne til
- Page 105 and 106: sine flowopplevelser. Tiden går ik
- Page 107 and 108: Lek og improvisasjon I følge Johan
- Page 109 and 110: Jørgensens store poeng er at ekspe
- Page 111 and 112: og faktisiteten, konstitueres frikj
- Page 113 and 114: utenforstående vil nok svaret vær
- Page 115 and 116: Kapittel 5 Frikjøring som sosiokul
- Page 117 and 118: Individets fristilling Individualis
- Page 119 and 120: samfunnskonteksten. Det vil med and
- Page 121 and 122: handle i verden. Friheten blir ogs
- Page 123: hvert en kjerne i identiteten, som
- Page 127 and 128: å fange deg i dette fellesskapet.
- Page 129 and 130: En kort introduksjon av Bourdieus b
- Page 131 and 132: fortjeneste, blir det knyttet ekstr
- Page 133 and 134: kommersielle interesser, fordi de e
- Page 135 and 136: sosiale og kulturelle liv, kan vikt
- Page 137 and 138: seg på ski eller snowboard, men og
- Page 139 and 140: frikjøringskultur nærmest et resu
- Page 141 and 142: og handlingene er alle i denne pakk
- Page 143 and 144: kapitalistiske system, for ekspress
- Page 145 and 146: Mediekultur Vi lever i dag i et med
- Page 147 and 148: ulike ”frikjøringsheltene” for
- Page 149 and 150: interesser, som dermed kan omgjøre
- Page 151 and 152: kaster seg utfor bratte fjellsider,
- Page 153 and 154: ”Kred” Frikjøreren som ”drar
- Page 155 and 156: eksistensielt forhold mellom frikj
- Page 157 and 158: det samme resultatet. For mange fri
- Page 159 and 160: Ese, Jo (2004): Helsar ein enno på
- Page 161 and 162: Krogh, Thomas m fl (2003): Historie
- Page 163 and 164: Sørensen, Øystein (1998): Hegemon
dag også vender nesen bakover og revitaliserer gamle kulturelementer, som eksempelvis<br />
bunaden, overstrømmes vi av kulturelle impulser fra hele den vestlige verden, og spesielt fra<br />
en glorifiserende amerikansk kultur.<br />
Et relevant eksempel i frikjøringskonteksten er ca 20 år tilbake i tid, da telemarkkjøring ble<br />
populært i Norge. En stil som ble oppfunnet i Morgedal for over 150 år siden, men som i 100<br />
år nærmest hadde ligget død som aktiv skikultur. Alle nordmenn som gikk på tur behersket<br />
fjelltelemarksvingen, men i alpinanleggene var alpint enerådende. <strong>Telemark</strong>svingen fikk sin<br />
renessanse i løpet av 1980-tallet, men impulsene kom da fra Nord Amerika, der ”løs hæl”<br />
lenge hadde eksistert som aktiv skikultur. <strong>Telemark</strong>kjøringen fikk et subkulturelt preg når den<br />
returnerte til moderlandet, en opposisjon til den rådende alpinkulturen.<br />
To aspekter ved telemarksbølgen er sentrale i denne sammenheng. Det ene er at impulser fra<br />
en annen del av verden får innflytelse i den norske skikulturen og det andre er det<br />
subkulturelle fellesskapet som kjennetegnet ”telemarkerne” på 1980-tallet. Begge disse<br />
aspektene gjenspeiles enda klarere når snowboardingen befestet seg som vinterkulturelt<br />
uttrykk på 1990-tallet. Snowboardkulturen var (og for så vidt er) 86 et prakteksempel på<br />
hvordan en global subkultur konstruerer makt over unge menneskers sinn. Aktiviteten var i<br />
seg selv subkulturell, symbolsk uttrykt gjennom snowboardernes flytende ferd i landskapet<br />
med ryggen vendt mot resten av verden (Christensen 2001:285). Tilhørende aktiviteten fulgte<br />
det med særegne handlingsmønster, væremåter, klær, språk, musikk og medier.<br />
Med andre ord ble det konstruert en egen livsform, en egen kultur og et eget samfunn som<br />
skilte snowboarderne fra resten av verden. Den store oppslutningen og ”hypen” som<br />
fenomenet gjennomgikk ble muliggjort gjennom globale prosesser, som igjen var mulig ved<br />
det modernes dynamikk. Ulike former for kommunikasjonsteknologi har medført en ny<br />
samfunnstype, hvor dagens mennesker skaper tilhørighet og fellesskap også gjennom<br />
forskjellige teknologiske ”dingser”. Internet og mobiltelefon, med SMS og MMS, har endret<br />
samfunnets karakter, og øker globaliseringsprosessene ennå tydeligere. Individets refleksivitet<br />
endrer vår bevissthet om den sosiale verden. Vi trenger ikke lenger å være sosiale i<br />
betydningen av å være fysisk til stede sammen med andre, men det kan foregå gjennom<br />
trådløse nettverk.<br />
86 Men i dag er snowboardkulturen ikke i like stor grad en distinksjon til telemark og alpint. Alle har smeltet<br />
sammen i frikjøringskulturen. Jeg skal presisere dette mer inngående senere i kapittelet.<br />
118
Change language