View - TEORA - Høgskolen i Telemark

Individualiseringen kan sies å være en kulturell norm i vårt samfunn, og samfunnets strenge
grep rundt det enkelte individ spiller dermed en mindre viktig rolle enn tidligere. Det
medfører imidlertid ikke at samfunnet og dets strukturer ikke er delaktig i våre liv. De aller
fleste mennesker er stadig på en eller annen måte en del av en eller annen form for samfunn.
Vi er oppført i folkeregisteret, vi betaler skatt og vi benytter oss av samfunnets goder når vi
har skadet oss i et ”uvyrdslåm”. Vi er dermed en del av ”storsamfunnet”, men i hvilken grad
vi er aktive i det er en annen sak. For frikjørere er det i hvert fall noen ideologiske ulikheter,
som innebærer at samfunn og frikjøring ikke nødvendigvis er på bølgelengde.
Frikjøring; et samfunnsavvik?
Frikjøring kan sees som et avvik fra samfunnets ”rådende hovedkultur”, hvor
”storsamfunnets” manglende forståelse for slike aktiviteter medfører at frikjørere ikke
verdsettes for sitt prosjektvalg, som er det å være frikjører. I en samfunnsmessig målestokk
mangler frikjøring og tilsvarende aktiviteter støtte, fordi samfunnet ikke ser noen
nyttefunksjon ved disse. Derfor blir frikjøring karakterisert som en individualistisk ”greie”,
uten noe videre mål og mening.
Det gjenspeiles også i det offentliges økonomiske støtte til den organiserte idretten. Støtten er
til vanlig legitimert ved samfunnsmessige nytteverdier som for eksempel helsegevinst og at
idrett er en positiv ungdomsarena, mens uorganiserte aktiviteter må klare seg på egen hånd. Å
drive aktivitet på bakgrunn av aktivitetens indre verdi er ikke tilstrekkelig ut fra samfunnets
vurdering. Denne verdien er ikke samfunnet i stand til å verdsette. Derfor er forståelsen for
frikjøring, basehopping, elvepadling og lignende kroppslige autoteliske aktiviteter ikke til
stede, for hva er umiddelbart samfunnsnyttig ved disse aktivitetene? Men på samme tid må de
legitimeres som et eller annet, og dermed blir det en individualistisk aktivitet, bedrevet av
selvnytere, hedonistiske narsissister.
Selv om samfunnet gjerne ser på individualisme som noe negativt, fordi det ikke i
utgangspunktet gir noe tilbake til samfunnet, er individualisme en nødvendighet i det
moderne. Individualiseringsprosser er noe som et hvert menneske skaper i relasjon til
omverden, og disse prosessene er i stadig forandring. Menneskets identitet kan forandre seg
på samme måte som samfunnet og kulturen forandrer seg, men de fleste mennesker får etter
116