View - TEORA - Høgskolen i Telemark

handle i verden. Friheten blir også en kulturell norm, men som samtidig virker ensrettende. Vi
er i utgangspunktet fri, men på grunn av at vi er frie påvirkes vi av ”de andre” i form av
ensretting. Dette er et aspekt ved det Frønes (1994) kaller individuering, og som kan bidra til
å ”forene” disse perspektivene.
Individuering og individualisering
Individuering er en kjennetegnende samfunnsprosess ved moderniteten, hvor individet
fremtrer som det sentrale foran blant annet klasse og kjønn. Individueringen betyr også at alle
skal gis samme muligheter, som for eksempel; den norske enhetsskolen. På denne måten
legger individueringen press i forhold til likhet, konformitet og kontroll. Det innebærer at du
ikke er et fritt individ, men en av mange.
Individueringens motsvar er individualiseringen, som blir den enkeltes prosjekt i et
individuert samfunn. 84 Det fristilte individet står igjen med ansvaret for sin egen unikhet
(Ibid). Om individualiseringen sier Frønes: ”Identitet, hvem en skal være, er ikke gitt, det må
skapes. Og denne friheten og utfordringen er ikke bare gitt som en mulighet, det er gitt som et
krav, et krav som nedfeller seg i moderne oppvekst og dagligliv, og aksentueres i
ungdomstiden.” (Ibid:63)
Også frikjøreren er selvfølgelig et individuert og individualisert individ. Hun er individuert
nettopp på grunn av frikjøringsstrukturenes ensretting gjennom premissleveranser til
aktiviteten, miljøet og kulturen. Premisser for utstyr, normer, symboler, aktivitetsuttrykk osv.
Den individualiserte faktoren viser seg ved at hver enkelt frikjører skal skille seg ut fra
”hopen”, både i forhold til personer utenfor frikjøringsmiljøet, men også innad. En må
distingvere seg fra andre gjennom sin egen individualitet, men på den annen side kan en ikke
skille seg for mye ut, for en må på grunn av konformitetspresset være en del av den kulturelle
pakken. En kan gå sine egne veier, men ikke for langt. Det må være resonans i miljøet for
dine handlinger og din væremåte. Det moderne individ er altså preget av en dobbelhet på dette
området. En skaper sin egen identitet, men den kan ikke i for stor grad bryte med den
individuerte forståelsen som finnes i miljøet. Et kraftig avvik bryter med kulturens uskrevne
regler.
84 Individuering kan i tråd med for eksempel Krange (2004) forstås som individualisering på et samfunnsnivå.
115