View - TEORA - Høgskolen i Telemark

Den andre mekanismen er det press som premissleverandørene legger på frikjørerne. Blant
annet utstyrsprodusenter og medieselskaper, som har frikjørere linket til sitt navn. Da må en
prestere, og gjennom enestående prestasjonsstunts eller resultater i konkurranser gir en
selskapene noe tilbake. I tillegg må frikjøreren utvikle nye uttrykk som videreutvikler
frikjøringen. Hvis ikke, vil fenomenet miste både interesse og oppslutning.
Slik utvikles frikjøringen som aktivitetsuttrykk og kulturuttrykk. Et eksempel er de siste
årenes plutselige interesse for ”railing”, å skli nedover rekkverk, som kan være hvor som
helst; bylandskap, shoppingsenter, skoler osv. Hvorfor fylles filmer og magasiner med slike
bilder? Jo, her trengs det snø ved inngangen til rekkverket og i landingen der rekkeverket
slutter (og knapt nok det). Det betyr at alle steder hvor det er mulig å spa sammen to små
flekker med snø og det finnes et rekkverk, kan en benytte seg av ski, staver, eller brett,
støvler, jakker, bukser og hjelmer. Det vil si at tilkoblingen til frikjøringsindustrien
muliggjøres for nye grupper, urbane bygutter eller byjenter i Harlem eller nesten hvor som
helst. Denne konstruksjonen av et nytt kulturelt frikjøringsuttrykk innebærer muligheter for at
stadig flere ungdommer kan tilpasse seg de normer, symboler og verdier som eksisterer i den
”store” frikjøringskulturen. Det betyr også at kommersielle aktører kan selge mer av sine
frikjøringsrelaterte produkter.
Virkeligheten er ikke like svart-hvitt som min forklaring på railfenomenet, men jeg synes
dette eksemplet påpeker ”de andres” betydning i forhold til våre egne aktivitetsuttrykk. Vi
handler ikke helt fritt, uavhengig av den kulturelle konteksten. Vår identitet er heller ikke
uavhengig av kulturen som omgir oss. Det moderne menneskets frihet er ikke hundre prosent
fri, men vi påvirkes av ”de andre”, også i forhold til identitetsdannelsen.
Individualiteten kan karakteriseres som en kulturell norm i det moderne samfunn, men ulike
”kulturelle pakker” ved for eksempel en aktivitet som frikjøring gir oss også et annet
perspektiv på den moderne tilværelsen. Det enkelte individ er i utgangspunktet fristilt, og har
muligheten for å velge sitt eget liv, men når en kobler seg til et ”system”, blir en også
tilknyttet sterke samfunnskrefter som gir et ensrettende bilde av virkeligheten.
Frikjøringskulturen er i høyeste grad også ensrettende. Den gir oss sosiokulturelle forbilder på
hvordan verden egentlig bør oppfattes og forstås. Det interessante er at frikjøring bygger sin
kultur nettopp på det enkelte individs frihet til å velge hvem en vil være og hvordan en skal
114