View - TEORA - Høgskolen i Telemark

Kapittel 2 Metodiske betraktninger
Frikjøring er et forholdsvis nytt fenomen i vår sosiale og kulturelle verden, og av den grunn
finnes det nesten ikke tidligere vitenskaplige undersøkelser tilknyttet fenomenet frikjøring. Et
unntak er Olav Christensens (2001) dr. art. avhandling om snowboardere i Hemsedal, samt
Bischoff og Odden (2002), Helliesen (2003) og Ese (2004), hvor de tre sistnevnte først og
fremst har sett på likheter og forskjeller mellom frikjørere og mer ”tradisjonelle”
friluftslivsutøvere. Jeg har i liten grad vært opptatt av dette perspektivet ved frikjøringen, selv
om jeg nevner aspekter ved det. Det har heller ikke, som i Bischoff og Odden, vært min
interesse å undersøke sosiodemografiske forhold i forhold til frikjøring (eksempelvis
utdanning, bosted, sosial klasse osv). Christensen har både beskrevet snowboardingens
egenart og i hvilken grad en moderne mediekultur virker inn på snowboardkulturen. Selv om
fenomenet snowboard er annerledes enn frikjøring, har det mange likhetstrekk, og snowboard
er en del av frikjøringsbegrepet. Av den grunn har Christensens avhandling vært nyttig i mitt
arbeid.
En overordnet intensjon ved denne oppgaven er som nevnt å belyse frikjøringsaktivitetens
egenart, hva det er som gjør frikjøring meningsfullt. Dette innebærer at opplevelsene ved å
drive frikjøring har vært en sentral del oppgaven. På samme tid eksisterer vårt fenomen i en
sosiokulturell verden, som også innvirker på hvordan fenomenet frikjøring kan forstås. I en
slik sosiokulturell kontekst oppstår og konstrueres ulike dimensjoner av mening, som dermed
spiller en viktig rolle i forståelsen av frikjøring som aktivitet og kultur.
Disse aspektene ved min oppgave har hatt betydning for den metodiske tilnærmelsen til
fenomenet, og i det følgende skal jeg først kort beskrive hva en metode kan sies å være, og
hvilken metodisk tilnærming jeg har fulgt. Jeg vil deretter løfte frem de overordnede
metodiske perspektiver ved denne oppgaven, og prøver til slutt å kritisk drøfte mine
metodiske tilnærmelser og overveielser.
Hva er metode – og hvilke ”metodiske grep” har jeg gjort?
I all enkelthet er en metode et redskap, en fremgangsmåte for å løse problemer og komme
frem til ny erkjennelse (Holme og Solvang 1991). Metoden(e) i seg selv gir derfor ikke noe
svar på hvordan forstå for eksempel frikjøringsfenomenet, men metode er en nødvendig
6