View - TEORA - Høgskolen i Telemark

faktisk være en annen. Kunnskap blir relativisert; det som skal være sikkert, blir nærmest et
uttrykk for usikkerhet, viten om at ting kan være annerledes. Det sannsynlige fremtrer som
usannsynlig. (Ibid)
Å vokse opp i et samfunn der tradisjonen nærmest fastla menneskets liv førte med seg en
trygghet, en kjente sin plass. Det kan ikke på samme måte sies å være tilfelle i dag.
Refleksivitetens avløsning av tradisjonen innebærer ikke trygghet, men det innebærer
muligheter i form av valg. Det er en stor individuell frihet, men det er en frihet med tvang, vi
må velge, vi er selv ansvarlig for våre liv. Dette er en dobbelhet ved moderniteten alle må ta
hensyn til. Vi er kanskje ikke så frie som all reklame og andre mediebaserte påvirkere prøver
å få oss til å tro? 82
I følge Giddens (1990) står menneskene fritt til å velge hvilke innkoblinger de vil tilslutte
gjennom sine handlinger, men i individets refleksive handlinger er ikke aktøren bare orientert
mot sin egen selvbevissthet, men også mot de kontinuerlige handlingene som skjer rundt
henne og de strukturelle rammevilkårene for disse handlingene (Nygaard 1995:136). I hvilken
grad kan frikjøreren passe inn i denne verdenen?
Frikjøreren som sosialt og kulturelt fristilt individ
Først må det understrekes at individets fristilling gjelder så lenge individet er frikoblet
samfunnssystemene eller kultursystemene. Når en kobler seg til en kultur, for eksempel
frikjøringskulturen, er en ikke lenger et kulturelt fristilt individ. Velger en å være frikjører,
velger en den ”kulturelle pakken” som omgir frikjøringsaktiviteten. En slik kulturell pakke
medfører at individet blir en del av allerede etablerte forbilder som er overført fra
82 Dette kan bringe oss inn på en diskusjon om i hvilken grad Giddens’ teorier om den individuelle fristillingen
gjenspeiler de valg som det moderne individet gjør. Refleksivitetens avløsning av tradisjonen skulle i tråd med
Giddens føre til at individualismen brer om seg, noe som skulle resultert i at det enkelte individ velger bort
tradisjonelle aktiviteter, som for eksempel en del ”trauste” friluftslivsaktiviteter. Men mange forskningsresultater
peker i retning av det motsatte. Blant annet viser Kjetil Skogen (1995, 1999) at tradisjonelle klassestrukturer
stadig er gjeldende i det norske friluftslivet, og i samme retning peker også Alf Oddens resultater i forbindelse
med hans pågående doktorgradsarbeid. Den samme Odden har gjort meg oppmerksom på (med utgangspunkt i
Krange 2004) at det kan virke som Giddens’ refleksivitetsbegrep gir gode forklaringer på et samfunnsnivå, fordi
kollektive normer i stor grad er oppløst og individualisme er en kulturell norm i samfunnet. På et individnivå er
derimot ikke individualiseringen like fremtredende. Når en sjekker sosiale mønster empirisk, kommer det frem at
de reproduseres. Vi gjør i stor grad ennå det som våre foreldre gjør eller gjorde. Med andre ord er sosialiseringen
viktig. Denne forholdsvis lange ”digresjonen” om en nivåfeilslutning i Giddens’ modernitetsteori betyr ikke at
fristillingen ikke eksisterer, noe den absolutt gjør, men det er et spørsmål om fristillingen er så total som teorien
skal ha oss til å tro. Jeg tror i hvert fall at det innebærer at Giddens’ modernitetssosiologi ikke alene er
tilstrekkelig i forsøkene på å forstå fenomener i vårt (sen)moderne samfunn.
112