View - TEORA - Høgskolen i Telemark

Modernitetens dynamikk
Det moderne samfunn bringer med seg en annen dynamikk, hvor det enkelte menneske i
større grad har muligheten til å velge innholdet i sitt eget liv, men dette samfunnet er også i en
helt annen målestokk enn tidligere preget av kompleksitet og uoversiktlighet som medfører at
det for den enkelte blir vanskeligere å orientere seg i dette samfunns- og kulturlandskapet. 80
Kjernen i det moderne kan uttrykkes gjennom begrepene ”individualisering” og
”differensiering” (Moe 1994:11). Mennesket frikobles fra de tradisjonsbaserte samfunnets
rigide mønstre, og står tilbake som en autonom, fri og ansvarlig aktør, mens samfunnet
differensieres i et mangfold av forskjellighet, som historisk uttrykker seg som en veldig
frigjøring av produktive og konstruktive krefter i vareproduksjon, handel, kommunikasjon,
vitenskap osv. Utvikling, endring og dynamikk blir nærmest å betrakte som vesenskjennetegn
ved det moderne. (Ibid)
Schaanning (2000:9ff) karakteriserer på sin side det moderne prosjektet i fem punkter: Troen
på sannheten og metoden, troen på sisteinstanser, troen på avsløringsstrategien, troen på
fremskrittet og troen på friheten. Disse punktene kan således defineres som det modernes
rasjonalitet 81 , og er på denne måten kjennetegn ved det moderne, som skiller denne
”livsformen” fra tidligere og eventuelt senere samfunn. Østerberg (1999:11) trekker frem tre
av de samme punktene når han beskriver fornuften, fremskrittet og det frie individ som de
grunnleggende og sentrale kjennetegn ved den moderne kultur.
Denne korte innledningen viser at sentralt i modernitetens dynamikk er det enkelte individs
muligheter for å i større grad velge sitt eget liv. Dette er et aspekt jeg vil se nærmere på, og i
den forbindelse også trekke inn frikjøring og frikjøreren som en del av dette perspektivet.
80 Det moderne og dets dynamikk er en samfunnsprosess som har foregått i mange hundreår, men som for alvor
fikk innvirkning på det enkelte menneskets liv etter at industrialiseringen startet på 1700-tallet. Det er derfor
legitimt å spørre hvor langt vi er kommet i moderniseringen. Befinner vi oss i et moderne samfunn, eller i et
senmoderne (høgmoderne) samfunn, hvor modernitetens dynamikk får en mer total påvirkning på det enkelte
menneske. Eller er moderniteten oppløst og dagens samfunn og kultur er postmoderne, hvor oppløsningen av
moderniteten er total, og alt er relativistisk? Jeg skal ikke besvare dette spørsmålet, men skal si så mye som at
jeg velger å holde meg til begrepet om det moderne, fordi jeg mener det stadig er så mange mekanismer i vårt
samfunn som passer til denne karakteristikken. I den følgende fremstillingen vil leseren finne beskrivelser som
av mange kjennetegnes som senmoderne eller postmoderne, og det stemmer nok, men jeg vil nytte begrepet
moderne og modernitet, i tråd med Habermas` (i Schaanning 2000) uttrykk om at det moderne er et ufullendt
prosjekt.
81 For en klargjørende beskrivelse av modernitetens rasjonalitet, se Guneriussen (1999): ”Å forstå det moderne.
Fremskrittstro, rasjonalitet, ambivalens og irrasjonalitet i diskursen om modernitet”
110