View - TEORA - Høgskolen i Telemark

Kapittel 5 Frikjøring som sosiokulturelt fenomen
Jeg er som nevnt av den oppfatning at for å kunne analysere, forklare og forstå
frikjøringsfenomenet, er en fenomenologisk innfallsvinkel ikke nok. Da mister vi de sosiale
og kulturelle påvirkningene som fenomenet er en del av. 78 Ut fra den elementære innsikten at
sosiale og kulturelle fenomener må forstås i lys av den konteksten de inngår i, er det viktig at
kontekstuelle forklaringer ikke blir en form for kulturell determinisme, hvor aktørenes og
fenomenets ”livsvilkår” er hjelpeløst fanget i samfunnsmessige strukturer og kulturelle
kategorier. Nettopp det fenomenologiske perspektivet kan gi en motvekt til en slik
determinisme. Hvis gjengse samfunns- og kulturteorier vektlegger at et fenomen er
sosiokulturelt formet, kan et fenomenologisk perspektiv vise til fenomenets egenart, og
likeens dets samfunns- og kulturformende aspekter.
I dette kapittelet skal jeg gi leseren et innblikk i hvordan sosiale og kulturelle perspektiver
også spiller en rolle i forståelsen av frikjøringsfenomenet. Jeg understreker at min intensjon
ikke har vært å tegne eller konstruere to forskjellige frikjøringsverdener, men at den samme
verdenen kan forklares med to forskjellige utgangspunkt. Fenomenologien er et aspekt og
sosiokulturelle perspektiver er et annet aspekt, men frikjøringsfenomenet er uansett det
samme. Det innebærer at mitt prosjekt er å nytte disse to ulike forklaringsmodellene og
vitenskapelige ståstedene for å kunne gi en mer allsidig forståelse av frikjøringsfenomenet. 79
Jeg vil begynne med å beskrive noen sentrale kjennetegn ved det moderne samfunn, for denne
samfunnsformen inneholder aspekter som er grunnleggende for å forstå frikjøring som et
sosiokulturelt fenomen.
78 Dette betyr ikke at jeg til nå i oppgaven ikke har sett på frikjøring som et sosiokulturelt fenomen. Overskriften
er derfor kanskje noe misvisende, siden hele oppgaven prøver å forstå frikjøring som et sosiokulturelt fenomen.
Dette kapittelet er med andre ord en utdyping og klargjøring av hvordan frikjøringsfenomenet er sosialt og
kulturelt situert.
79 Noen vil sikkert undre seg over at det i forklaringen av frikjøringsfenomenet ikke er mulig å benytte en teori
som forener fenomenologi og sosiologi. Det finnes jo nettopp en fenomenologisk sosiologi, med navn som
Alfred Schütz og etterfulgt av blant annet Peter Berger og Thomas Lückmann. Men et problem i denne
sammenheng at de med fenomenologi mener en sosialt konstruert livsverden. Livsverdenbegrepet er ikke lenger
en verden hvor individet selv ”konstruerer” sin egen virkelighet, men må forståes som hvordan individene
oppfatter tilværelsen og hvordan livsverden er sosialt konstruert, opprettholdt og gjenskapt gjennom individets
handlinger (Tordsson 2003). Sartre gjorde også et forsøk på å bli sosiolog med sin ”Kritikk av den dialektiske
fornuft”, hvor hans fenomenologiske begreper skulle tilpasses sosiologien. Uten å gå i dybden på dette, viste det
seg vel å være vanskelig å forene fenomenologi og sosiologi på denne måten. Poenget mitt med dette eksemplet
er at det kanskje er umulig å finne en ”Grand Theory”, og at det derfor, i beste hermeneutiske ånd, er fruktbart å
benytte forskjellige teoretiske innfallsvinkler for å belyse et fenomen fra ulike perspektiver.
109