View - TEORA - Høgskolen i Telemark

Subjektet knytter ikke enkelte bevegelser sammen med enkelte stimuli, men erverver evnen til
å reagere på en særlig slags situasjoner med en bestemt type løsninger. Situasjonene kan være
meget forskjellige fra det ene tilfellet til det andre, reaksjonsbevegelsene kan være overført til
ett utførende organ, så ett annet, likheten mellom situasjonene og reaksjonene skyldes i de
forskjellige tilfeller ikke så mye elementenes delvise identitet som deres meningsfellesskap.
(Merleau-Ponty 1994:97 i Jørgensen 2004:135)
Merleau-Pontys begrep ”kroppsskjema” gjelder også improvisatoriske ferdigheter, hvor det vi
erverver innen en aktivitet har overføringsverdi til andre situasjoner. Handlingene får mening
i situasjonene, og denne meningen kan gi andre situasjoner mening. Frikjørerens evne til å
reagere på ulike situasjoner innebærer at prosjektene konstitueres som en følge av de
situasjoner som oppstår. Selv om disse prosjektene oppstår på et hundredels sekund, og
bevegelsesløsningen er et resultat av kroppslig internalisert kunnskap, vanedannelse, må de
sies å være prosjekter, fordi handlingen har en intensjon. Frikjøringsprosjekter er i stor grad
en slik løsing av situasjoner som oppstår i møtet med faktisiteten.
Et eksempel: Frikjøreren som kjører ned fjellsiden i stor fart, og møter en 5 meter høy klippe
som hun dropper utfor med viten og vilje. Hun kunne kjørt rundt den, men i møtet med
situasjonens faktisitet er hennes løsning å hoppe ut klippen. Hun overskrider dens faktisitet,
og prosjektet ”hoppe utfor denne klippen” konstitueres i situasjonen. Hun bekrefter dermed
sin frihet som væren-i-verden. Denne improvisatoriske handlingen kan skje på bakgrunn av
hennes utvikling av kompetanse i form av kroppslig internalisering av kunnskap,
vanedannelse.
Jørgensen (Ibid) fremhever at vanen i denne forbindelse verken er automatikk eller viten i
klassisk forstand. En frikjører kan ikke reagere automatisk da situasjonene som oppstår er
nye, og dermed krever nye løsninger. 77 Hun kan heller ikke opptre ”rasjonelt” (i betydningen
fornuftsstyrt) fordi ting skjer altfor hurtig. Dermed aktiviseres improvisasjonspotensialet, og i
dette potensialet smelter elementene sammen: Skiene eller snowboardet, snøen, terrenget,
naturen, bevegelsen og forandringen, alt blir en del av den sansemotoriske enheten kroppen.
Jørgensen uttrykker dette som at ”jeg tar på meg fjellet”, og sammen skaper vi hendelsen
(Ibid:136). I dette møtet mellom aktiviteten og omgivelsene, eller møtet mellom prosjektene
77 Men kjære leser, husk at det er kroppsskjemaet som gir deg muligheten til å løse disse situasjonene fordi
tidligere handlinger også gir mening til nye situasjoner som oppstår. Det er et meningsfellesskap mellom
situasjonene.
104