View - TEORA - Høgskolen i Telemark

More documents

Recommendations

Info

Ut fra Csikszentmihalyis forståelse dannes mening blant annet i situasjoner hvor mennesket handler med en hensikt. Dette synliggjør de dimensjonene av mening jeg vil forsøke å finne i frikjøringens egenart. Frikjøringsaktiviteten er kroppslige handlinger, hvor disse handlingene har iboende kvaliteter som kan gi verdifulle opplevelser for den enkelte. Det er disse iboende kvaliteter og opplevelser ved frikjørerens handlinger jeg søker. Jeg kaller det meningsdimensjoner, noe som henspeiler på at meningene er dimensjonale; de har utstrekning i både tid og rom. Mening er ikke et statisk fenomen, men noe som dannes og revideres i takt med for eksempel handlingene og opplevelsene. Disse meningsdimensjonene ved frikjøring forsøker jeg å forstå i et såkalt fenomenologisk perspektiv, hvor fenomenologiske teorier benyttes for å forklare disse dimensjonene av mening ved frikjøringens egenart. I et fenomenologisk perspektiv er det frikjøringens egenart, aktiviteten, som er det sentrale omdreiningspunktet. Hva som ligger i begrepet fenomenologi vil leseren få mer kjennskap til i neste kapittel, ”Metodiske betraktninger”, og ikke minst i kapittel 4, ”Frikjøringens fenomenologi”. Som tidligere nevnt, må frikjøring også forstås som et sosiokulturelt fenomen, hvor sosiale og kulturelle føringer innvirker på hvordan fenomenet fremstår, noe som igjen innebærer at dette får relevans for den enkelte frikjører. Kulturelle aspekter bidrar også til hvordan mening leses inn i et fenomen. Med andre ord kan hensikten med en handling også forstås i en kulturell kontekst. Vi er alle kulturelle vesener, og dermed kan meningen ved forskjellige handlinger forklares i lys av vår kulturelle plassering. Csikszentmihalyis ene aspekt ved meningsbegrepet som er å ordne forvirrende eller motstridende informasjon, er også et godt eksempel på hvordan mening dannes og revideres i en kulturell kontekst. For når vi skal få orden i informasjonsstrømmen, siles denne informasjonen gjennom et ”filter” som er farget av vårt hittil sosiokulturelle levde liv. Kapittel 5, ”Frikjøring som sosiokulturelt fenomen”, hvor kultursosiologiske teorier er utgangspunktet for denne forklaringen, er viet dette perspektivet. Grunnlaget for de to forklaringsperspektivene finnes i kapittel 3, ”Frikjøringsfenomenet”. Dette kapittelet er en beskrivelse av frikjøringsaktiviteten og frikjøringskulturen, og hvordan fenomenet har ”vist” seg for meg gjennom ulike metodiske tilnærminger. I kapittel 6, ”Avsluttende betraktninger”, forsøker jeg å oppsummere frikjøringens meningsdimensjoner, samt noen antagelser om frikjøringens fremtid og jeg diskuterer hvordan de to ulike teoretiske forklaringsperspektivene forholder seg til hverandre. Det er klart at to ulike 4
forklaringsperspektiver på det samme fenomenet får innvirkning på oppgavens innhold og form. Det medfører blant annet at sentrale kjennetegn ved fenomenet blir gjentatt og gjenstand for to ulike forklaringsperspektiver, noe jeg er klar over kanskje kan virke forvirrende for leseren. Leseren undrer seg kanskje også over denne utstrakte bruken av ordet betraktninger i overskriftene, og det er rett og slett fordi jeg synes betraktninger er et dekkende ord for hva dette egentlig dreier seg om. Samfunnsvitenskap er ofte betraktninger rundt et fenomen, så hvorfor ikke bruke ordet? Til slutt noen ord om bruken av fotnoter i oppgaven. Dette er et hjelpemiddel som brukes for å utdype elementer i teksten, slik at teksten ikke blir så oppstykket. Noen fotnoter er korte og veldig konkrete, mens andre er lange og bærer preg av digresjoner. Men jeg lover leseren at de har relevans i forhold til en dypere forståelse av innholdet i teksten, eller at de viser til en kontrasterende forklaring på ett eller annet. 5
Page 1 and 2: Frode Telseth Dra på Pondus© Frod
Page 3 and 4: Forord Dette har vært et bra ”å
Page 5 and 6: Tilnærming .......................
Page 7 and 8: Kapittel 1 Innledende betraktninger
Page 9: Når problemstillingen viser til me
Page 13 and 14: forutsetning for at de resultatene
Page 15 and 16: Mine kvalitative metodiske teknikke
Page 17 and 18: perspektiver har jeg valgt etter hv
Page 19 and 20: seg for meg, og jeg har forsøkt å
Page 21 and 22: komme bort fra at mennesker oppfatt
Page 23 and 24: Den hermeneutiske sirkel Den hermen
Page 25 and 26: etyr at en ikke kan forandre innhol
Page 27 and 28: I en sosiokulturell kontekst er ikk
Page 29 and 30: spinne på bigjumper og i halfpiper
Page 31 and 32: på feller og med randoneebindinger
Page 33 and 34: Vi ser blant annet at uttrykket ”
Page 35 and 36: telemark var svingen og kulturen. D
Page 37 and 38: Med andre ord så finnes det et kon
Page 39 and 40: ort og stå på ski i bunnløs pudd
Page 41 and 42: Disse eksemplene fra magasinets led
Page 43 and 44: aktivitet som eksisterer og utvikle
Page 45 and 46: En frikjører vil gjennom å lese o
Page 47 and 48: efolkningen. 30 Ikke oppsiktsvekken
Page 49 and 50: stemmer godt overens med det bildet
Page 51 and 52: deg. Det kreves at du mestrer dine
Page 53 and 54: For norske snowboardere, liksom for
Page 55 and 56: tråkkemaskineffekt i henget, slik
Page 57 and 58: Det er derimot ikke like positivt a
Page 59 and 60: løse, i hvert fall er dette neppe
Page 61 and 62:
Oppsummering Én side av å være f
Page 63 and 64:
estemmende for skiopplevelsen, egen
Page 65 and 66:
Naturopplevelse Flere frikjørere t
Page 67 and 68:
farer. Da er den en fin følelse n
Page 69 and 70:
penger. Det er en potensiell melkek
Page 71 and 72:
Snowboard ble i løpet av 1990- tal
Page 73 and 74:
og internasjonalt, og det er ikke f
Page 75 and 76:
De sosiale og kulturelle elementene
Page 77 and 78:
innebærer at en fokuserer på den
Page 79 and 80:
ontologi”, antyder. Sartre bygger
Page 81 and 82:
godt med en oppgave, slik at prosje
Page 83 and 84:
hjelpe deg i slike situasjoner. Jo
Page 85 and 86:
om naturen, og medført det en på
Page 87 and 88:
som man registrerer på vei oppover
Page 89 and 90:
vår personlige væremåte som vi h
Page 91 and 92:
osv. Alle disse elementene vil selv
Page 93 and 94:
Nordre Dyrhaugstind 67 før det bli
Page 95 and 96:
Frikjøringens situerte egenart Fri
Page 97 and 98:
Det er frikjørerens kropp som muli
Page 99 and 100:
Det bringer oss over til neste delk
Page 101 and 102:
Det er vel ingen tvil om at frikjø
Page 103 and 104:
selv, men fra utøvernes evne til
Page 105 and 106:
sine flowopplevelser. Tiden går ik
Page 107 and 108:
Lek og improvisasjon I følge Johan
Page 109 and 110:
Jørgensens store poeng er at ekspe
Page 111 and 112:
og faktisiteten, konstitueres frikj
Page 113 and 114:
utenforstående vil nok svaret vær
Page 115 and 116:
Kapittel 5 Frikjøring som sosiokul
Page 117 and 118:
Individets fristilling Individualis
Page 119 and 120:
samfunnskonteksten. Det vil med and
Page 121 and 122:
handle i verden. Friheten blir ogs
Page 123 and 124:
hvert en kjerne i identiteten, som
Page 125 and 126:
Frikjøring innebærer ikke at den
Page 127 and 128:
å fange deg i dette fellesskapet.
Page 129 and 130:
En kort introduksjon av Bourdieus b
Page 131 and 132:
fortjeneste, blir det knyttet ekstr
Page 133 and 134:
kommersielle interesser, fordi de e
Page 135 and 136:
sosiale og kulturelle liv, kan vikt
Page 137 and 138:
seg på ski eller snowboard, men og
Page 139 and 140:
frikjøringskultur nærmest et resu
Page 141 and 142:
og handlingene er alle i denne pakk
Page 143 and 144:
kapitalistiske system, for ekspress
Page 145 and 146:
Mediekultur Vi lever i dag i et med
Page 147 and 148:
ulike ”frikjøringsheltene” for
Page 149 and 150:
interesser, som dermed kan omgjøre
Page 151 and 152:
kaster seg utfor bratte fjellsider,
Page 153 and 154:
”Kred” Frikjøreren som ”drar
Page 155 and 156:
eksistensielt forhold mellom frikj
Page 157 and 158:
det samme resultatet. For mange fri
Page 159 and 160:
Ese, Jo (2004): Helsar ein enno på
Page 161 and 162:
Krogh, Thomas m fl (2003): Historie
Page 163 and 164:
Sørensen, Øystein (1998): Hegemon
show all

View - TEORA - Høgskolen i Telemark

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?