View - TEORA - Høgskolen i Telemark
Share Embed Flag
Download ePaper

View - TEORA - Høgskolen i Telemark

View - TEORA - Høgskolen i Telemark View - TEORA - Høgskolen i Telemark

teora.hit.no
from teora.hit.no More from this publisher
26.07.2013 Views

Frikjøringens improvisasjonspotensial Viktige sider ved leken og improvisasjonen har tidligere fremkommet i min fremstilling, uten å ha direkte blitt satt i en lek- og improvisasjonskontekst. Kjøring og jibbing på ski og/eller snøbrett inneholder tydelige elementer av lek og improvisasjon. Veien ned fra fjellet og måten å kjøre den på kan en ikke fullt ut definere på forhånd. En møter situasjoner underveis som krever at en utfører handlinger spontant. Jibberen som skal hoppe på bigjumpen eller på en naturlig formasjon i terrenget, kan ha bestemt seg for et bestemt triks på forhånd, men må vurdere ulike elementer på veien frem, på hoppet og i luften. Aktiviteten rommer et improvisasjonspotensial, hvor en blant annet må ta hensyn til blant annet fart, høyde og landingen. Svein Halvard Jørgensen (2004) har i sin doktorgradsavhandling, ”På sporet av improvisasjonens potensiale” benyttet frikjøring på snowboard som empirisk grunnlag. En viktig del av Jørgensens sin fremstilling av improvisasjonen bygger på en kroppsfenomenologisk oppfattelse av verden, basert på Merleau-Pontys filosofi. I frikjøring møter en landskapet i dialog, hvor handlingene utføres ved hjelp av et improvisasjonspotensial som er avledet av de bevegelsene ens kroppslige subjekt utfører (Ibid). Frikjøring er handlingsmønstre som er kjennetegnet ved nettopp handling, og at innholdet i handlingene er uforutsigbare og ikke planlagte. Frikjøring står derfor i motsetning til den moderne hverdagen som i stor grad bærer preg av at den er planlagt eller komponert. Det innebærer at dagens mennesker i liten grad kan prege sine egne liv, og heller ikke har muligheten til å finne potensialet for improvisasjon. For å finne dette potensialet, må en søke seg situasjoner hvor det finnes en kommunikasjonsplattform mellom aktørene og uttrykket, som for eksempel frikjøring, musikk eller annet. Deltakerne må ha kjennskap til aktivitetens innhold. Jørgensen skisserer veien til improvisasjonen med bilkjøring og sjåførens utvikling i fem faser, fra novisen til eksperten (etter Dreyfus og Dreyfus 1986). Mens novisen er en uerfaren sjåfør som må forholde seg til reglene og normene for bilkjøring, slik han er blitt fortalt av kjørelæreren, er eksperten i stor grad blitt en del av sin bil, hvor bilen i stor grad kjører seg selv, og uventede situasjoner takles ved hjelp av improvisasjon og ikke regeltenkning. 102

Jørgensens store poeng er at ekspertise, og dermed muligheten for å ta vare på improvisasjonspotensialet, oppnås når de språklige læresetningene, regeltenkningen, de faste instruksene ikke lenger styrer handlingen. Dette står i motsetning til den sentrale rollen språklig avlevering har i forhold til ervervelse av kunnskap og læring. Meningen i en handling er ikke den rasjonelle forklaringen av handlingen, men selve handlingen. Ekspertkompetansen kan bare nåes gjennom fullstendig tilstedeværelse i handlingen, men det krever selvfølgelig en grundig innlæring i form av kroppsliggjorte erfaringer. En god frikjører handler i tråd med en slik ekspertkompetanse, hvor improvisasjon står helt sentralt i løsing av de situasjoner som oppstår. Frikjøreren kan ikke kjøre ned en bratt side ved å i forveien i detalj artikulere hva hun skal gjøre. Det er bare den ekspertkompetanse hun besitter som er betydningsfull i forhold til handlingsforløpet, og ekspertkompetansen innebærer at hun kan handle intuitivt. Hun er også nødt til å gjøre det, fordi frikjøring innebærer stor fart i bratt terreng, hvor eventuell manglende ekspertise kan medføre store konsekvenser. Det bringer oss igjen inn på kontroll som en viktig del av frikjøringshandlingen. Jørgensen (Ibid:117) forstår kontroll som et aktivt samspill, ikke menneskets subjektive kontroll over en objektiv passiv verden. Samspill oppnås gjennom forening av oppmerksomhet, beredskap og ferdigheter. Dette er sentrale elementer ved improvisasjonsfenomenet, og samsvarer med mine tidligere betraktninger rundt opplevelsen av kontroll. Det innebærer at frikjøreren går inn som aktiv medskaper av den spenningen som aktiviteten og omgivelsene tilbyr. I frikjøringens handlinger møter hun sin livsverden gjennom hvordan fenomenene viser seg for henne, og hun bidrar selv til å skape denne verden. Som tidligere nevnt, hviler frikjøring på utøvernes oppøvelse av kompetanse. Denne kompetanseakkumuleringen bygger på læring gjennom kroppslig internalisering. Kroppslig internalisering vil si at erfaringer kommer til uttrykk i mønstre for spontan handling, som direkte reaksjon på situasjonens krav og muligheter. Et aspekt av denne læringen er vanedannelsen, som i følge Jørgensen er grunnlaget for ekspertkompetansens generative handlingspotensial (Ibid:135). Vanedannelsen kan på sin side sees som en motorisk tilegnelse av en ny betydning. Det Merleau-Ponty snakker om som vår akkumulerte viten, formet som et kroppsskjema (Ibid): 103

Jørgensens store poeng er at ekspertise, og dermed muligheten for å ta vare på<br />

improvisasjonspotensialet, oppnås når de språklige læresetningene, regeltenkningen, de faste<br />

instruksene ikke lenger styrer handlingen. Dette står i motsetning til den sentrale rollen<br />

språklig avlevering har i forhold til ervervelse av kunnskap og læring. Meningen i en handling<br />

er ikke den rasjonelle forklaringen av handlingen, men selve handlingen. Ekspertkompetansen<br />

kan bare nåes gjennom fullstendig tilstedeværelse i handlingen, men det krever selvfølgelig en<br />

grundig innlæring i form av kroppsliggjorte erfaringer.<br />

En god frikjører handler i tråd med en slik ekspertkompetanse, hvor improvisasjon står helt<br />

sentralt i løsing av de situasjoner som oppstår. Frikjøreren kan ikke kjøre ned en bratt side ved<br />

å i forveien i detalj artikulere hva hun skal gjøre. Det er bare den ekspertkompetanse hun<br />

besitter som er betydningsfull i forhold til handlingsforløpet, og ekspertkompetansen<br />

innebærer at hun kan handle intuitivt. Hun er også nødt til å gjøre det, fordi frikjøring<br />

innebærer stor fart i bratt terreng, hvor eventuell manglende ekspertise kan medføre store<br />

konsekvenser.<br />

Det bringer oss igjen inn på kontroll som en viktig del av frikjøringshandlingen. Jørgensen<br />

(Ibid:117) forstår kontroll som et aktivt samspill, ikke menneskets subjektive kontroll over en<br />

objektiv passiv verden. Samspill oppnås gjennom forening av oppmerksomhet, beredskap og<br />

ferdigheter. Dette er sentrale elementer ved improvisasjonsfenomenet, og samsvarer med<br />

mine tidligere betraktninger rundt opplevelsen av kontroll. Det innebærer at frikjøreren går<br />

inn som aktiv medskaper av den spenningen som aktiviteten og omgivelsene tilbyr. I<br />

frikjøringens handlinger møter hun sin livsverden gjennom hvordan fenomenene viser seg for<br />

henne, og hun bidrar selv til å skape denne verden.<br />

Som tidligere nevnt, hviler frikjøring på utøvernes oppøvelse av kompetanse. Denne<br />

kompetanseakkumuleringen bygger på læring gjennom kroppslig internalisering. Kroppslig<br />

internalisering vil si at erfaringer kommer til uttrykk i mønstre for spontan handling, som<br />

direkte reaksjon på situasjonens krav og muligheter. Et aspekt av denne læringen er<br />

vanedannelsen, som i følge Jørgensen er grunnlaget for ekspertkompetansens generative<br />

handlingspotensial (Ibid:135). Vanedannelsen kan på sin side sees som en motorisk tilegnelse<br />

av en ny betydning. Det Merleau-Ponty snakker om som vår akkumulerte viten, formet som et<br />

kroppsskjema (Ibid):<br />

103

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!