View - TEORA - Høgskolen i Telemark
View - TEORA - Høgskolen i Telemark View - TEORA - Høgskolen i Telemark
Denne selvoverskridelsen er i følge Csikszentmihalyi kjennetegnet ved at en føler seg i ett med omgivelsene (Ibid:81). Han bruker selv eksempler med klatreren som opplever at fjellet er en del av han selv, eller seileren som føler at båten er en forlengelse av ham selv. I forrige delkapittel brukte jeg selv et lignende eksempel hentet fra Jørgensen (2004:136), hvor snowboardere kunne føle brettet forsvinne. Det blir en forlengelse av kroppen fordi kroppen i følge Merleau-Ponty er i stand til å integrere ting som i utgangspunktet er atskilt fra den. Det er en følelse jeg kjenner meg igjen i, men som er vanskelig å uttrykke. Det er en kroppslig følelse som jeg bare kan kjenne igjen når situasjonen og øyeblikket er der, men jeg vet det er når alt stemmer. Når forholdene er perfekte, kroppen er med og en tenker ikke på noe som helst. En er i nuet, møter situasjonens krav og handler deretter. Jeg snakket for et par år siden med en skikjører, som også er en kjent skifotograf, om følelsen av å kjøre på ski, uten at jeg nevnte flowteorien. Han sammenlignet skikjøring med å kjøre motorsykkel på svingete veier, og den flyten han kunne få der kjente han igjen i skikjøringen. Det var ikke sykkelen eller skia som svingte, men han. Det var for ham en spesiell følelse som han ellers aldri opplevde. Å være i en tilstand hvor en føler seg i ett med omgivelsene og elementene innebærer å oppleve en egen verden, hvor en er for eksempel hundre prosent frikjører, og ingenting annet. Det er derfor naturlig at slike situasjoner også har sin egen tidsfornemmelse, og dette er det åttende og siste punktet i nytelsens fenomenologi. Den objektive, ytre tiden som måles i forhold til ytre begivenheter, som natt og dag eller urets gang, settes ut av spill av den rytmen som aktiviteten indikerer (Csikszentmihalyi 1991:85). Det innebærer at vi blir en del av aktivitetens iboende handlingsmønstre. Frikjøreren opplever skienes rytme, som om de skulle være en del av henne. Vi er altså igjen tilbake på kontaktflaten og kroppens integreringspotensial, men i forbindelse med dette nytelseselementet handler det også om at tidsperspektivet forsvinner på grunn av at vi blir i ett med bevegelsene. Csikszentmihalyi er usikker på om dette at tidselementet forsvinner er et biprodukt av den intense konsentrasjonen som kreves i forbindelse med aktiviteten, eller om det er noe som selvstendig bidrar til opplevelsens positive kvalitet (Ibid). Uansett er opplevelsen av at tiden forsvinner et av nytelseselementene som oftest blir beskrevet av personer som beretter om 98
sine flowopplevelser. Tiden går ikke som den pleier å gjøre (Ibid). Det kan også bare være så enkelt at en glemmer tiden fordi en er oppslukt av aktiviteten. Uavhengig av årsaken er opplevelsen den motsatte av å være styrt av tidens makt. Det moderne mennesket har mulighet å unnslippe fra tidens ”tyranni” gjennom opplevelser som kan karakteriseres som optimale, men det forutsetter at aktiviteten er et mål i seg selv. Ut fra de skisserte aspektene ligger det klare muligheter for å kunne oppnå flow i frikjøringens situasjoner. Det er for meg tydelig at optimalopplevelser bør være en del av forklaringen for å forstå frikjøringsaktiviteten, og noen flere sentrale trekk ved flow kan klargjøre dette ennå tydeligere. Frikjøring er en autotelisk aktivitet Det er et nøkkelelement i flowopplevelser at aktiviteten er et mål i seg selv, at den er autotelisk, som det heter på gresk (Ibid). Aktiviteten må ha iboende verdier som er tilstrekkelige for at en ønsker å holde på med dem. Aktiviteten må kunne utføres uten at den skal ha nytteverdi, som for eksempel økonomisk gevinst, status eller lignende. Nytteverdier kan likevel være en del av aktiviteten, men de kan ikke være drivkraften for utøvelse. Hvis aktiviteten har egenverdi og er et mål i seg selv, da retter en fokus mot aktiviteten for aktivitetens skyld, ikke mot resultatet av den. Bevegelsene, mestringen, gleden, opplevelsene, intensiteten og fellesskapet i frikjøring er eksempler på verdier som kan defineres som egenverdi. Jeg har aldri møtt en frikjører som ikke oppgir en eller flere av disse verdiene som en viktig del av hvorfor han eller hun står på ski eller snowboard. Det betyr ikke at det ikke finnes ski- og brettkjørere som er i anleggene eller andre steder uten noen dypere mål og mening, annet enn slike ”ytre” ting som status, eller å få med seg afterskien. Men disse kan da heller ikke kalles frikjørere, for som tidligere nevnt krever det en dedikasjon til aktiviteten, som bare kan erverves gjennom at aktiviteten er et mål i seg selv. Flowopplevelser krever at en er godt situert, og frikjøringen innebærer som nevnt muligheter for å være godt situert og å mestre samspillet mellom de ulike elementene. Frikjøreren kaster seg inn i situasjonen og søker overskridelser henimot neste øyeblikk. Frikjøreren er som Østerbergs actionhelt både prosjektil og prosjekt i situasjonen. Gjennom å være 99
- Page 53 and 54: For norske snowboardere, liksom for
- Page 55 and 56: tråkkemaskineffekt i henget, slik
- Page 57 and 58: Det er derimot ikke like positivt a
- Page 59 and 60: løse, i hvert fall er dette neppe
- Page 61 and 62: Oppsummering Én side av å være f
- Page 63 and 64: estemmende for skiopplevelsen, egen
- Page 65 and 66: Naturopplevelse Flere frikjørere t
- Page 67 and 68: farer. Da er den en fin følelse n
- Page 69 and 70: penger. Det er en potensiell melkek
- Page 71 and 72: Snowboard ble i løpet av 1990- tal
- Page 73 and 74: og internasjonalt, og det er ikke f
- Page 75 and 76: De sosiale og kulturelle elementene
- Page 77 and 78: innebærer at en fokuserer på den
- Page 79 and 80: ontologi”, antyder. Sartre bygger
- Page 81 and 82: godt med en oppgave, slik at prosje
- Page 83 and 84: hjelpe deg i slike situasjoner. Jo
- Page 85 and 86: om naturen, og medført det en på
- Page 87 and 88: som man registrerer på vei oppover
- Page 89 and 90: vår personlige væremåte som vi h
- Page 91 and 92: osv. Alle disse elementene vil selv
- Page 93 and 94: Nordre Dyrhaugstind 67 før det bli
- Page 95 and 96: Frikjøringens situerte egenart Fri
- Page 97 and 98: Det er frikjørerens kropp som muli
- Page 99 and 100: Det bringer oss over til neste delk
- Page 101 and 102: Det er vel ingen tvil om at frikjø
- Page 103: selv, men fra utøvernes evne til
- Page 107 and 108: Lek og improvisasjon I følge Johan
- Page 109 and 110: Jørgensens store poeng er at ekspe
- Page 111 and 112: og faktisiteten, konstitueres frikj
- Page 113 and 114: utenforstående vil nok svaret vær
- Page 115 and 116: Kapittel 5 Frikjøring som sosiokul
- Page 117 and 118: Individets fristilling Individualis
- Page 119 and 120: samfunnskonteksten. Det vil med and
- Page 121 and 122: handle i verden. Friheten blir ogs
- Page 123 and 124: hvert en kjerne i identiteten, som
- Page 125 and 126: Frikjøring innebærer ikke at den
- Page 127 and 128: å fange deg i dette fellesskapet.
- Page 129 and 130: En kort introduksjon av Bourdieus b
- Page 131 and 132: fortjeneste, blir det knyttet ekstr
- Page 133 and 134: kommersielle interesser, fordi de e
- Page 135 and 136: sosiale og kulturelle liv, kan vikt
- Page 137 and 138: seg på ski eller snowboard, men og
- Page 139 and 140: frikjøringskultur nærmest et resu
- Page 141 and 142: og handlingene er alle i denne pakk
- Page 143 and 144: kapitalistiske system, for ekspress
- Page 145 and 146: Mediekultur Vi lever i dag i et med
- Page 147 and 148: ulike ”frikjøringsheltene” for
- Page 149 and 150: interesser, som dermed kan omgjøre
- Page 151 and 152: kaster seg utfor bratte fjellsider,
- Page 153 and 154: ”Kred” Frikjøreren som ”drar
sine flowopplevelser. Tiden går ikke som den pleier å gjøre (Ibid). Det kan også bare være så<br />
enkelt at en glemmer tiden fordi en er oppslukt av aktiviteten. Uavhengig av årsaken er<br />
opplevelsen den motsatte av å være styrt av tidens makt. Det moderne mennesket har<br />
mulighet å unnslippe fra tidens ”tyranni” gjennom opplevelser som kan karakteriseres som<br />
optimale, men det forutsetter at aktiviteten er et mål i seg selv.<br />
Ut fra de skisserte aspektene ligger det klare muligheter for å kunne oppnå flow i<br />
frikjøringens situasjoner. Det er for meg tydelig at optimalopplevelser bør være en del av<br />
forklaringen for å forstå frikjøringsaktiviteten, og noen flere sentrale trekk ved flow kan<br />
klargjøre dette ennå tydeligere.<br />
Frikjøring er en autotelisk aktivitet<br />
Det er et nøkkelelement i flowopplevelser at aktiviteten er et mål i seg selv, at den er<br />
autotelisk, som det heter på gresk (Ibid). Aktiviteten må ha iboende verdier som er<br />
tilstrekkelige for at en ønsker å holde på med dem. Aktiviteten må kunne utføres uten at den<br />
skal ha nytteverdi, som for eksempel økonomisk gevinst, status eller lignende. Nytteverdier<br />
kan likevel være en del av aktiviteten, men de kan ikke være drivkraften for utøvelse. Hvis<br />
aktiviteten har egenverdi og er et mål i seg selv, da retter en fokus mot aktiviteten for<br />
aktivitetens skyld, ikke mot resultatet av den.<br />
Bevegelsene, mestringen, gleden, opplevelsene, intensiteten og fellesskapet i frikjøring er<br />
eksempler på verdier som kan defineres som egenverdi. Jeg har aldri møtt en frikjører som<br />
ikke oppgir en eller flere av disse verdiene som en viktig del av hvorfor han eller hun står på<br />
ski eller snowboard. Det betyr ikke at det ikke finnes ski- og brettkjørere som er i anleggene<br />
eller andre steder uten noen dypere mål og mening, annet enn slike ”ytre” ting som status,<br />
eller å få med seg afterskien. Men disse kan da heller ikke kalles frikjørere, for som tidligere<br />
nevnt krever det en dedikasjon til aktiviteten, som bare kan erverves gjennom at aktiviteten er<br />
et mål i seg selv.<br />
Flowopplevelser krever at en er godt situert, og frikjøringen innebærer som nevnt muligheter<br />
for å være godt situert og å mestre samspillet mellom de ulike elementene. Frikjøreren kaster<br />
seg inn i situasjonen og søker overskridelser henimot neste øyeblikk. Frikjøreren er som<br />
Østerbergs actionhelt både prosjektil og prosjekt i situasjonen. Gjennom å være<br />
99