View - TEORA - Høgskolen i Telemark
View - TEORA - Høgskolen i Telemark
View - TEORA - Høgskolen i Telemark
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Denne selvoverskridelsen er i følge Csikszentmihalyi kjennetegnet ved at en føler seg i ett<br />
med omgivelsene (Ibid:81). Han bruker selv eksempler med klatreren som opplever at fjellet<br />
er en del av han selv, eller seileren som føler at båten er en forlengelse av ham selv. I forrige<br />
delkapittel brukte jeg selv et lignende eksempel hentet fra Jørgensen (2004:136), hvor<br />
snowboardere kunne føle brettet forsvinne. Det blir en forlengelse av kroppen fordi kroppen i<br />
følge Merleau-Ponty er i stand til å integrere ting som i utgangspunktet er atskilt fra den. Det<br />
er en følelse jeg kjenner meg igjen i, men som er vanskelig å uttrykke. Det er en kroppslig<br />
følelse som jeg bare kan kjenne igjen når situasjonen og øyeblikket er der, men jeg vet det er<br />
når alt stemmer. Når forholdene er perfekte, kroppen er med og en tenker ikke på noe som<br />
helst. En er i nuet, møter situasjonens krav og handler deretter.<br />
Jeg snakket for et par år siden med en skikjører, som også er en kjent skifotograf, om følelsen<br />
av å kjøre på ski, uten at jeg nevnte flowteorien. Han sammenlignet skikjøring med å kjøre<br />
motorsykkel på svingete veier, og den flyten han kunne få der kjente han igjen i skikjøringen.<br />
Det var ikke sykkelen eller skia som svingte, men han. Det var for ham en spesiell følelse som<br />
han ellers aldri opplevde.<br />
Å være i en tilstand hvor en føler seg i ett med omgivelsene og elementene innebærer å<br />
oppleve en egen verden, hvor en er for eksempel hundre prosent frikjører, og ingenting annet.<br />
Det er derfor naturlig at slike situasjoner også har sin egen tidsfornemmelse, og dette er det<br />
åttende og siste punktet i nytelsens fenomenologi.<br />
Den objektive, ytre tiden som måles i forhold til ytre begivenheter, som natt og dag eller urets<br />
gang, settes ut av spill av den rytmen som aktiviteten indikerer (Csikszentmihalyi 1991:85).<br />
Det innebærer at vi blir en del av aktivitetens iboende handlingsmønstre. Frikjøreren opplever<br />
skienes rytme, som om de skulle være en del av henne. Vi er altså igjen tilbake på<br />
kontaktflaten og kroppens integreringspotensial, men i forbindelse med dette<br />
nytelseselementet handler det også om at tidsperspektivet forsvinner på grunn av at vi blir i ett<br />
med bevegelsene.<br />
Csikszentmihalyi er usikker på om dette at tidselementet forsvinner er et biprodukt av den<br />
intense konsentrasjonen som kreves i forbindelse med aktiviteten, eller om det er noe som<br />
selvstendig bidrar til opplevelsens positive kvalitet (Ibid). Uansett er opplevelsen av at tiden<br />
forsvinner et av nytelseselementene som oftest blir beskrevet av personer som beretter om<br />
98