View - TEORA - Høgskolen i Telemark

Denne selvoverskridelsen er i følge Csikszentmihalyi kjennetegnet ved at en føler seg i ett
med omgivelsene (Ibid:81). Han bruker selv eksempler med klatreren som opplever at fjellet
er en del av han selv, eller seileren som føler at båten er en forlengelse av ham selv. I forrige
delkapittel brukte jeg selv et lignende eksempel hentet fra Jørgensen (2004:136), hvor
snowboardere kunne føle brettet forsvinne. Det blir en forlengelse av kroppen fordi kroppen i
følge Merleau-Ponty er i stand til å integrere ting som i utgangspunktet er atskilt fra den. Det
er en følelse jeg kjenner meg igjen i, men som er vanskelig å uttrykke. Det er en kroppslig
følelse som jeg bare kan kjenne igjen når situasjonen og øyeblikket er der, men jeg vet det er
når alt stemmer. Når forholdene er perfekte, kroppen er med og en tenker ikke på noe som
helst. En er i nuet, møter situasjonens krav og handler deretter.
Jeg snakket for et par år siden med en skikjører, som også er en kjent skifotograf, om følelsen
av å kjøre på ski, uten at jeg nevnte flowteorien. Han sammenlignet skikjøring med å kjøre
motorsykkel på svingete veier, og den flyten han kunne få der kjente han igjen i skikjøringen.
Det var ikke sykkelen eller skia som svingte, men han. Det var for ham en spesiell følelse som
han ellers aldri opplevde.
Å være i en tilstand hvor en føler seg i ett med omgivelsene og elementene innebærer å
oppleve en egen verden, hvor en er for eksempel hundre prosent frikjører, og ingenting annet.
Det er derfor naturlig at slike situasjoner også har sin egen tidsfornemmelse, og dette er det
åttende og siste punktet i nytelsens fenomenologi.
Den objektive, ytre tiden som måles i forhold til ytre begivenheter, som natt og dag eller urets
gang, settes ut av spill av den rytmen som aktiviteten indikerer (Csikszentmihalyi 1991:85).
Det innebærer at vi blir en del av aktivitetens iboende handlingsmønstre. Frikjøreren opplever
skienes rytme, som om de skulle være en del av henne. Vi er altså igjen tilbake på
kontaktflaten og kroppens integreringspotensial, men i forbindelse med dette
nytelseselementet handler det også om at tidsperspektivet forsvinner på grunn av at vi blir i ett
med bevegelsene.
Csikszentmihalyi er usikker på om dette at tidselementet forsvinner er et biprodukt av den
intense konsentrasjonen som kreves i forbindelse med aktiviteten, eller om det er noe som
selvstendig bidrar til opplevelsens positive kvalitet (Ibid). Uansett er opplevelsen av at tiden
forsvinner et av nytelseselementene som oftest blir beskrevet av personer som beretter om
98