View - TEORA - Høgskolen i Telemark

selv, men fra utøvernes evne til å minimere den (Ibid). Han bekjenner seg dermed ikke til de
biologiske teorier som sier at noen har et nærmest avvikende behov for å oppsøke farlige
situasjoner. Stian Hagens uttalelse (se side 61) om at han aldri kjenner frykt, men en følelse
av fokus og kontroll når han står på toppen av en bratt linje, kan forstås i denne
sammenhengen.
Hagens manglende frykt overfor situasjonen er på grunn av at han har styring, han er ”herre
over situasjonen”. Han står ovenfor et prosjekt han har valgt på bakgrunn av friheten han har
som væren-for-seg, eller med andre ord: Som menneske som er det han ikke er, som
transcenderer sin fortid mot en fremtid. Fremtiden er nedkjøringen han har planlagt i lang tid,
og i denne nedkjøringen overskrider han sin fortid, sin faktisitet. Hagens uttalelse om
manglende frykt kan også forklares ut fra Sartres filosofi. Frykten er for Sartre ytre årsaker,
noe som er pådyttet individet utenfra (Schaanning 2000). Å unnslippe frykten er altså å sørge
for å ha styring over situasjonen, en skjønner at det er ens egne handlingsmåter som er
avgjørende. Dermed oppstår det Sartre kaller angst, og det er i angsten mennesket ser at alle
dets handlingsmuligheter bare er fremtidige muligheter. I følge Sartre er det i angsten
mennesket oppfatter sin frihet, og at det er de muligheter det velger seg (Ibid).
Av den grunn må også Sartres angstbegrep sies å ha en litt annen betydning enn hvordan
begrepet brukes i dagligtalen. Det er ikke en sykelig tilstand i sinnet, men en bevissthet om å
være sin egen fremtid, og at en må ta ansvar for å komme dit. Det er nettopp det frikjøreren
gjør når hun står på toppen, hun vet at det viktigste i forhold til om dette skal bli en positiv
opplevelse er at jeg gjør tingene riktig. De tingene jeg selv har kontroll over. Hun vet også at
ulykker kan skje, at en kan aldri fjerne all risiko, for som Hollekim sier (se side 54), så kan
det ligge steiner under snøen, skred kan utløses osv. Risikoen kan aldri kalkuleres hundre
prosent, men den kan minimeres gjennom det en selv har kontroll over.
Csikszentmihalyis sjuende element er at bevisstheten om selvet forsvinner. En skulle
umiddelbart tro at en slik bevissthet er en forutsetning for å eksempelvis kunne kjøre bratt på
ski, men poenget er at det er ikke plass for vår oppfattelse av selvet, den informasjonen vi
benytter når vi skal vurdere hvem vi er (Csikszentmihalyi 1991:83). Det er altså ikke snakk
om et tap av bevissthet eller tap av selvet, men heller at i de situasjonene en ikke beskjeftiger
seg med ens eget selv, så har en mulighet til å utvide oppfattelsen av hvem vi er (Ibid). Det er
med andre ord en overskridelse av vår faktisitet, hvor en går ”inn i” og ”opp i” sin handling.
97