View - TEORA - Høgskolen i Telemark

Ut fra Csikszentmihalyis forståelse dannes mening blant annet i situasjoner hvor mennesket
handler med en hensikt. Dette synliggjør de dimensjonene av mening jeg vil forsøke å finne i
frikjøringens egenart. Frikjøringsaktiviteten er kroppslige handlinger, hvor disse handlingene
har iboende kvaliteter som kan gi verdifulle opplevelser for den enkelte. Det er disse iboende
kvaliteter og opplevelser ved frikjørerens handlinger jeg søker. Jeg kaller det
meningsdimensjoner, noe som henspeiler på at meningene er dimensjonale; de har utstrekning
i både tid og rom. Mening er ikke et statisk fenomen, men noe som dannes og revideres i takt
med for eksempel handlingene og opplevelsene.
Disse meningsdimensjonene ved frikjøring forsøker jeg å forstå i et såkalt fenomenologisk
perspektiv, hvor fenomenologiske teorier benyttes for å forklare disse dimensjonene av
mening ved frikjøringens egenart. I et fenomenologisk perspektiv er det frikjøringens egenart,
aktiviteten, som er det sentrale omdreiningspunktet. Hva som ligger i begrepet fenomenologi
vil leseren få mer kjennskap til i neste kapittel, ”Metodiske betraktninger”, og ikke minst i
kapittel 4, ”Frikjøringens fenomenologi”.
Som tidligere nevnt, må frikjøring også forstås som et sosiokulturelt fenomen, hvor sosiale og
kulturelle føringer innvirker på hvordan fenomenet fremstår, noe som igjen innebærer at dette
får relevans for den enkelte frikjører. Kulturelle aspekter bidrar også til hvordan mening leses
inn i et fenomen. Med andre ord kan hensikten med en handling også forstås i en kulturell
kontekst. Vi er alle kulturelle vesener, og dermed kan meningen ved forskjellige handlinger
forklares i lys av vår kulturelle plassering. Csikszentmihalyis ene aspekt ved meningsbegrepet
som er å ordne forvirrende eller motstridende informasjon, er også et godt eksempel på
hvordan mening dannes og revideres i en kulturell kontekst. For når vi skal få orden i
informasjonsstrømmen, siles denne informasjonen gjennom et ”filter” som er farget av vårt
hittil sosiokulturelle levde liv. Kapittel 5, ”Frikjøring som sosiokulturelt fenomen”, hvor
kultursosiologiske teorier er utgangspunktet for denne forklaringen, er viet dette perspektivet.
Grunnlaget for de to forklaringsperspektivene finnes i kapittel 3, ”Frikjøringsfenomenet”.
Dette kapittelet er en beskrivelse av frikjøringsaktiviteten og frikjøringskulturen, og hvordan
fenomenet har ”vist” seg for meg gjennom ulike metodiske tilnærminger. I kapittel 6,
”Avsluttende betraktninger”, forsøker jeg å oppsummere frikjøringens meningsdimensjoner,
samt noen antagelser om frikjøringens fremtid og jeg diskuterer hvordan de to ulike teoretiske
forklaringsperspektivene forholder seg til hverandre. Det er klart at to ulike
4