26.07.2013 Views

100 år med forskning i Norge - Nysgjerrigper

100 år med forskning i Norge - Nysgjerrigper

100 år med forskning i Norge - Nysgjerrigper

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

1947: 27. april heiser de det norske fl agget<br />

på fl åten Kon-Tiki, oppkalt etter<br />

den søramerikanske solguden Tiki. De<br />

er seks stykker om bord, alle nordmenn,<br />

bortsett fra svensken Bengt Danielsson.<br />

De andre heter Knut Haugland, Erik<br />

Hesselberg, Torstein Raaby og Herman<br />

Watzinger. Lederen for ekspedisjonen<br />

er Th or Heyerdahl, og de skal prøve å<br />

bevise at det er mulig å reise helt fra<br />

Peru til Polynesia-øyene i Stillehavet på<br />

en fl åte av balsa. 101 dager senere beviser<br />

de at det er mulig!<br />

Med Kon-Tiki beviste Thor Heyerdahl at<br />

det var mulig å krysse Stillehavet på en<br />

fl åte av balsatre. FOTO: KON-TIKI MUSEET<br />

1946–1955<br />

1951: Dette <strong>år</strong>et dør meteorologen, forskeren<br />

og professoren Vilhelm Bjerknes.<br />

Mye av det han fant ut, har vært<br />

<strong>med</strong> på å gjøre værmeldingene sikrere<br />

og bedre over hele verden.<br />

1954: Nusse er navnet på den aller første<br />

norske datamaskinen. Nusse er<br />

forkortelse for «Norsk Universal Siffermaskin<br />

Sekvensstyrt Elektronisk».<br />

Datamaskinen kunne utføre 200 utregninger<br />

i sekundet. Maskinen var til<br />

liten praktisk nytte, men<br />

den betydde mye for<br />

utviklingen av<br />

datamaskiner<br />

i <strong>Norge</strong>.<br />

Datamaskinen<br />

Nusse.<br />

FOTO: NORSK<br />

REGNESENTRAL<br />

Bilen Troll ble bare lagd<br />

i fem eksemplarer. FOTO:<br />

BJØRN RØRAAS/LUNDE KOMMUNE<br />

1954: Den siste totale solformørkelsen<br />

inntreff er i <strong>Norge</strong>. Neste sjanse er først<br />

i 2097.<br />

1956–1965<br />

1956: – En sensasjon! Slik lyder overskriftene<br />

da det blir kjent at <strong>Norge</strong> har<br />

fått sin første bilfabrikk. Tre ambisiøse<br />

nordmenn i Lunde i Telemark er i<br />

gang <strong>med</strong> å lage Troll, <strong>Norge</strong>s første<br />

bil. Bilen skal bygges i plast, og likner<br />

på sportsbiler som Porsche og Ferrari.<br />

Målet er å lage 30 biler hver måned,<br />

og bilene skal selges både i <strong>Norge</strong> og<br />

til utlandet. Men mange er skeptiske<br />

til om telemarkingene vil få det til.<br />

Satsingen f<strong>år</strong> først støtte og oppmuntrende<br />

ord fra norske myndigheter.<br />

men det tar ikke lang tid før det g<strong>år</strong><br />

galt: Bilen blir for dyr å lage, og klarer<br />

ikke å konkurrere mot billigere biler<br />

fra andre europeiske land. Myndighetene<br />

blir presset av russerne, som ikke<br />

vil kjøpe fi sk fra oss hvis <strong>Norge</strong> ikke<br />

kjøper biler fra dem. Slik g<strong>år</strong> det troll<br />

i ord for skeptikerne, og eventyret om<br />

Troll er over allerede etter at det er<br />

lagd fem biler.<br />

1957: Havforskeren Bjørn Helland-<br />

Hansen dør. Han var <strong>med</strong> Fridtjof<br />

Nansen på <strong>forskning</strong>sskuta «Michael<br />

Sars» i <strong>år</strong>ene fra 1900–04, og skrev<br />

storverket «Th e Norwegian Sea»<br />

sammen <strong>med</strong> ham.<br />

1959: Arkeologen Charlotte Blindheim<br />

graver ut nye spor etter vikingene på<br />

handelsplassen Kaupang i Vestfold.<br />

Nede ved sjøen fi nner hun rester etter<br />

seks små hus. Hun fi nner også mange<br />

redskaper, smykker og materialer, i tillegg<br />

til pottesk<strong>år</strong>, glass og søppel. Det<br />

er tydelig at mange mennesker har<br />

bodd og arbeidet her for lenge siden.<br />

Funn fra vikingbyen Kaupang.<br />

FOTO: KAUPANG-UTGRAVNINGENE<br />

1960: Torbjørn Christiansen fi nner opp<br />

juksemaskinen. Ei «jukse» er et fi skesnøre<br />

<strong>med</strong> mange kroker og noe tungt<br />

i enden. Dette snøret må rykkes opp og<br />

slippes ned hele tiden for at fi sken skal<br />

bite på. Før juksemaskinen kom, var<br />

«juksinga» hardt arbeid for fi skerne på<br />

fi skebåtene. En juksemaskin er altså en<br />

maskin som rykker juksa opp og slipper<br />

den ned. Da skjønner du nok at det<br />

ikke nytter å bruke juksemaskin for å<br />

jukse seg til å vinne i ludo!<br />

8 glimt fra norge 1905-2005 nysgjerrigper – 1-2005, 12. <strong>år</strong>gang

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!